Yeshaya 48
1 I Yaqupning jemeti, «Israil»ning ismi bilen atalghanlar, «Yehuda bulaqliri»din chiqqansiler, Perwerdigarning namini ishlitip qesem qilghuchisiler, Israilning Xudasini tilgha alghuchisiler, Biraq bular heqiqet hem heqqaniyliqtin emes! Munularni anglap qoyunglar: —
Høyr dette, de av Jakobs hus, de som er nemnde med Israels-namnet og hev runne or Judas kjelda, de som sver ved Herrens namn og ærar Israels Gud - men ikkje med sanning og rett!
2 (Chünki ular «muqeddes sheher»ning namini ishlitip özlirige isim qilidu, Téxi Israilning Xudasigha «tayinar»mish! Uning nami bolsa samawi qoshunlarning Serdari bolghan Perwerdigardur!)
For dei kallar seg etter den heilage byen og lit på Israels Gud som heiter Allhers-Herren.
3 Men burunla «ilgiriki ishlar»ni aldin’ala bayan qildim; Ular Öz aghzimdin chiqqan, Men ularni anglattim; Men bularni tuyuqsiz wujudqa chiqirip, Ular emelge ashuruldi;
Dei fyrste hendingar hev eg forkynt for lenge sidan, or min munn gjekk dei ut, og eg kunngjorde deim; brått hev eg sett deim i verk, og dei kom.
4 Chünki Men séning jahilliqingni, boynungning peylirining tömür, Yüzüngning daptek ikenlikini bildim;
For eg visste at du er hard, at nakken din er som ei jarnspong og panna di som kopar.
5 Séning: «Méning butum mushularni qildi», Yaki «Oyma mebudum, quyma mebudum bularni buyrudi» — démesliking üchün, Shunga Men baldur mushularni sanga bayan qildim; Ish yüz bergüche ularni sanga anglitip turdum.
So forkynte eg deg det for lenge sidan, kunngjorde deg det fyrr det kom, so du ei skulde segja: «Bilætet mitt hev gjort det, mitt skorne eller støypte bilæt’ hev skipa det til.»
6 Sen bularni anglighansen; Emdi ularning hemmisini körüp baq! Buni rast dep étirap qilmamsiler? Men bayatin «yéngi ishlar»ni, yeni saqlinip yoshurun’ghan ishlarni bayan qildim, Sen bularni bilgen emessen.
Du hev høyrt det, sjå det no alt i hop! Og de, må de ikkje sanna det? Men no eg forkynner deg nytt, dulde ting som du ikkje veit um.
7 Séning: «Derweqe, méning ulardin baldur xewirim bar idi» démesliking üchün, Ular burun emes, hazirla yaritilidu; Mushu kündin ilgiri sen ularni anglap baqmighansen.
No vert det skapt og ikkje fyrr, og du hev’kje høyrt um det fyrr i dag, so du ikkje skulde segja: «Det visste eg!»
8 Berheq, sen qulaq salmiding, Berheq, sen xewermu almiding, Berheq, séning quliqing xéli burunla échilmay étiklik qaldi; Chünki Men séning wapasizliq qiliwéridighanliqingni, Baliyatqudiki chéghingdin tartip «asiy» dep atilidighanliqingni bildim.
Du hev korkje høyrt eller visst det eller fyrr fenge øyra upp for det, for eg visste at du er falsk, og «utru» du heiter frå moderliv.
9 Öz namim üchün ghezipimni kéchiktürimen, Shöhritim üchün séni üzüp tashlimaymen dep ghezipimni bésiwaldim;
For mitt namn skuld døyver eg min harm, og for mi æra skuld ber eg yver med deg, so eg ikkje tynar deg reint.
10 Qara, Men séni tawlidim, Biraq kümüshni tawlighandek tawlandurmidim; Men azab-oqubetning xumdanida séni talliwaldim;
Eg hev smelta deg - men vann ikkje sylv, eg hev prøvt deg i lidingsomnen.
11 Öz sewebimdin, Öz sewebimdin Men mushuni qilimen; Méning namimgha dagh tegse qandaq bolidu? Men Özümning shan-shöhritimni bashqa birsige ötküzüp bermeymen.
For mi skuld, for mi skuld gjer eg det, for skulde eg tola at namnet mitt vert krenkt? Mi æra gjev eg ingen annan.
12 I Yaqup, I chaqirghinim Israil! Manga qulaq salghin; Men «U»durmen; Men Tunjidurmen, berheq hem Axirqidurmen;
Høyr på meg, Jakob, og du Israel som eg hev kalla! Eg er det, eg, den fyrste, og eg er den siste med.
13 Méning qolum yer-zéminning ulini salghan, Ong qolum asmanlarni kergen; Men ularni chaqirsamla, ular jem bolup ornidin turidu.
Mi hand hev og grunnfest jordi, og mi høgre hand spana himmelen ut. So snart eg kallar på deim, stend dei der båe.
14 Hemminglar, jem bolup yighilinglar, anglap qoyunglar; [Butlar] arisida qaysisi mushundaq ishlarni bayan qilghan? Perwerdigar yaxshi körgen kishi bolsa uning könglidiki ishlarni Babilda ada qilidu, Uning bilek-qoli kaldiylerning üstige zerb bilen chüshidu;
Kom saman alle og høyr: Kven av deim hev kunngjort dette? Han som Herren elskar, skal gjera hans vilje mot Babel og vera hans arm mot kaldæarfolket.
15 Men, Men söz qilghanmen; Derheqiqet, Men uni chaqirdim; Men uni aldigha chiqiriwaldim; Uning yoli muweppeqiyetlik bolidu.
Eg, eg hev tala, ja hev kalla honom, eg hev late han koma og få lukka på ferdi.
16 — Manga yéqin kélinglar, mushuni anglap qoyunglar; Men ezeldin sözümni yoshurun qilghan emes; [Sözüm] emelge ashurulghinidimu yenila shu yerde bolghanmen; Hazir bolsa Reb Perwerdigar we Uning Rohi Méni ewetti!
Kom hit til meg, høyr dette! Frå upphavet tala eg ei i løyndom. Frå den tid det kom, då var eg der. Og no hev Herren, Herren sendt meg og sin ande.
17 Hemjemet-nijatkaring Perwerdigar, Israildiki Muqeddes Bolghuchi mundaq deydu: — «Özüngge payda bolsun dep sanga Ögetküchi, Sanga tégishlik bolghan yolda séni yétekligüchi Men Perwerdigar Xudayingdurmen;
So segjer Herren, utløysaren din, Israels Heilage: Eg er Herren, din Gud, som lærer deg det som gagnar, som leider deg på vegen du skal fara.
18 Sen Méning permanlirimgha qulaq salghan bolsang’idi! Undaq bolghanda bext-xatirjemliking deryadek, Heqqaniyliqing déngiz dolqunliridek bolatti!
Å, vilde du lyda på mine bod! Då vart din fred som elvi og di rettferd som havsens bylgjor.
19 Séning nesling bolsa uning qumliridek, Ich-qarningdin chiqqan perzentliring qum danchiliridek sansiz bolatti! Ularning ismi Méning aldimda hergiz öchürüwétilmeydighan yaki yoqitiwétilmeydighan bolatti!
Då vart di ætt som sanden og di livsfrukt som sandkorn; ættarnamnet vart aldri øydt eller utsletta for mi åsyn.
20 Babildin chiqinglar, kaldiylerdin qéchip kétinglar! Naxsha awazlirini yangritip mushuni jakarlanglar, Bu xewerni anglitinglar, Jahanning chet-yaqilirighiche uni yetküzüp mundaq denglar: — «Perwerdigar Öz quli Yaqupni hemjemetlik qilip qutquzdi!
Drag ut or Babel, fly frå kaldæarland! Med fagnadrop forkynn og fortel det, spreid det ut til verdsens ende! Seg at Herren hev løyst ut sin tenar Jakob!
21 Ular chöl-bayawanlardin ötkende héch ussap qalmidi; U sularni tashtin aqquzup berdi; Berheq, U tashni yarghuzdi, sular uningdin urghup chiqti!».
Dei tyrste ikkje; i øydemark førde han deim, vatn or berget let han sildra åt deim, han kløyvde berget, og vatnet renn.
22 «Reziller üchün» — deydu Perwerdigar, «bext-xatirjemlik yoqtur».
Dei gudlause hev ingen fred, segjer Herren.
