< Пәнд-несиһәтләр 27 >

1 Әтики күнүң тоғрилиқ махтанма, Чүнки бир күни немә болидиғиниңниму билмәйсән.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Сени башқилар махтисун, өз ағзиң мундақ қилмисун, Ят адәм сени махтисун, өз ләвлириң ундақ қилмисун.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Таш еғир, қум хелә җиң басар, Бирақ ахмақ кәлтүридиған хапичилиқ иккисидин техиму еғирдур.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Ғәзәп рәһимсиздур, Қәһр болса кәлкүндәк адәмни еқитип кетәр, Бирақ ким һәсәтхорлуқ алдида тақабил туралисун?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Ашкарә әйипләш йошурун муһәббәттин әладур.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Достниң қолидин йегән зәхимләр садиқлиқтин болиду; Бирақ дүшмәнниң сөйүшлири һейлигәрликтур.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 Тоқ киши һәсәл көнигидинму бизардур, Ач кишигә һәр қандақ аччиқ нәрсиму татлиқ билинәр.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Жут маканидин айрилған киши, Угисидин айрилип жүргән қушқа охшар.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Әтир вә хушбуй көңүлни ачар, Җан көйәр достниң сәмимий мәслиһәти кишини риғбәтләндүрәр. Җан көйәр достниң сәмимий, хушхуй мәслиһәти кишини хуш қилур.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Өз достуңни, атаңниң достиниму унтума; Бешиңға күн чүшкәндә қериндишиңниң өйигә кирип йелинма; Йеқиндики дост, жирақтики қериндаштин әла.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 И оғлум, дана бол, көңлүмни хуш қил, Шундақ қилғиниңда мени мәсқирә қилидиғанларға җавап берәләймән.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 Зерәк киши балайиқазани алдин көрүп қачар; Саддилар алдиға берип зиян тартар.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Ятқа кепил болған кишидин қәризгә тонини тутуп алғин; Ят хотунға капаләт бәргән кишидин капаләт пули ал.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Қақ сәһәрдә туруп, жуқури авазда достиға бәхит тилигәнлик, Өзини қарғаш һесаплинар.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Ямғурлуқ күндики тохтимай чүшкән тамчә-тамчә йеғин, Вә соқушқақ хотун бир-биригә охшаштур.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Уни тизгәнләш боранни тосқанға, Яки яғни оң қол билән чаңгаллиғанға охшаштур.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Төмүрни төмүргә билисә өткүрләшкәндәк, Достларму бир-бирини өткүрләштүрәр.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Әнҗир көчитини пәрвиш қилғучи униңдин әнҗир йәйду; Ғоҗайинини асрап күткән қул иззәт тапиду.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Суда адәмниң йүзи әкс әткәндәк, Инсанниң қәлбиниң қандақлиғи өз йенидики киши арқилиқ билинәр.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Тәһтисара вә һалакәт һәргиз тоймиғандәк, Адәмниң [ач] көзлири қанаәт тапмас. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 Сапал қазан күмүчни, чанақ алтунни тавлар, Адәм болса махталғанда синилар.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Ахмақни буғдай билән биргә сәндәлдә талқан қилип соқсаңму, Ахмақлиғи йәнила униңда турар.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Падилириңниң әһвалини убдан билип тур, Мал-варанлириңдин яхши хәвәр ал;
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 Чүнки байлиқниң мәңгү капалити болмас, Таҗ-тәхтму дәвирдин-дәвиргичә турамду?
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Қуруған чөпләр орулғандин кейин, Юмран чөпләр өсүп чиққанда, Тағ бағридинму явайи чөпләр жиғилғанда,
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Шу чағда қозиларниң жуңлири қирқилип кийимиң болар; Өшкиләрни сатқан пулға бир етиз келәр,
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 Һәмдә өшкиләрниң сүтлири сениң һәм аилидикилириңниң озуқлуғини, Дедәклириңниң қосиғини тәминләшкиму йетәр.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

< Пәнд-несиһәтләр 27 >