< ज़बूर 147 >

1 ख़ुदावन्द की हम्द करो! क्यूँकि ख़ुदा की मदहसराई करना भला है; इसलिए कि यह दिलपसंद और सिताइश ज़ेबा है।
Halleluja! Ja, det er godt at lovsynge vor Gud, ja, det er lifligt, Lovsang sømmer sig.
2 ख़ुदावन्द येरूशलेम को ता'मीर करता है; वह इस्राईल के जिला वतनों को जमा' करता है।
HERREN bygger Jerusalem, han samler de spredte af Israel,
3 वह शिकस्ता दिलों को शिफ़ा देता है, और उनके ज़ख़्म बाँधता है।
han læger dem, hvis Hjerte er sønderknust, og forbinder deres Saar;
4 वह सितारों को शुमार करता है, और उन सबके नाम रखता है।
han fastsætter Stjernernes Tal og giver dem alle Navn.
5 हमारा ख़ुदावन्द बुजु़र्ग और कु़दरत में 'अज़ीम है; उसके समझ की इन्तिहा नहीं।
Vor Herre er stor og vældig, hans Indsigt er uden Maal;
6 ख़ुदावन्द हलीमों को संभालता है, वह शरीरों को ख़ाक में मिला देता है।
HERREN holder de ydmyge oppe, til Jorden bøjer han gudløse.
7 ख़ुदावन्द के सामने शुक्रगुज़ारी का हम्द गाओ, सितार पर हमारे ख़ुदा की मदहसराई करो।
Syng for HERREN med Tak, leg for vor Gud paa Citer!
8 जो आसमान को बादलों से मुलब्बस करता है; जो ज़मीन के लिए मेंह तैयार करता है; जो पहाड़ों पर घास उगाता है।
Han dækker Himlen med Skyer, sørger for Regn til Jorden, lader Græs spire frem paa Bjergene og Urter til Menneskers Brug;
9 जो हैवानात को ख़ुराक देता है, और कव्वे के बच्चे को जो काएँ काएँ करते हैं।
Føde giver han Kvæget og Ravneunger, som skriger;
10 घोड़े के ज़ोर में उसकी खु़शनूदी नहीं न आदमी की टाँगों से उसे कोई ख़ुशी है;
hans Hu staar ikke til stærke Heste, han har ikke Behag i rapfodet Mand;
11 ख़ुदावन्द उनसे ख़ुश है जो उससे डरते हैं, और उनसे जो उसकी शफ़क़त के उम्मीदवार हैं।
HERREN har Behag i dem, der frygter ham, dem, der bier paa hans Miskundhed.
12 ऐ येरूशलेम! ख़ुदावन्द की सिताइश कर!, ऐ सिय्यून! अपने ख़ुदा की सिताइश कर।
Lovpris HERREN, Jerusalem, pris, o Zion, din Gud!
13 क्यूँकि उसने तेरे फाटकों के बेंडों को मज़बूत किया है, उसने तेरे अन्दर तेरी औलाद को बरकत दी है।
Thi han gør dine Portstænger stærke, velsigner dine Børn i din Midte;
14 वह तेरी हद में अम्न रखता है! वह तुझे अच्छे से अच्छे गेहूँ से आसूदा करता है।
dine Landemærker giver han Fred, mætter dig med Hvedens Fedme;
15 वह अपना हुक्म ज़मीन पर भेजता है, उसका कलाम बहुत तेज़ रौ है।
han sender sit Bud til Jorden, hastigt løber hans Ord,
16 वह बर्फ़ को ऊन की तरह गिराता है, और पाले को राख की तरह बिखेरता है।
han lader Sne falde ned som Uld, som Aske spreder han Rim,
17 वह यख़ को लुक़मों की तरह फेंकता उसकी ठंड कौन सह सकता है?
som Brødsmuler sender han Hagl, Vandene stivner af Kulde fra ham;
18 वह अपना कलाम नाज़िल करके उनको पिघला देता है; वह हवा चलाता है और पानी बहने लगता है।
han sender sit Ord og smelter dem, de strømmer, naar han rejser sit Vejr.
19 वह अपना कलाम या'क़ूब पर ज़ाहिर करता है, और अपने आईन — ओ — अहकाम इस्राईल पर।
Han kundgør sit Ord for Jakob, sine Vedtægter og Lovbud for Israel.
20 उसने किसी और क़ौम से ऐसा सुलूक नहीं किया; और उनके अहकाम को उन्होंने नहीं जाना। ख़ुदावन्द की हम्द करो!
Saa gjorde han ikke mod andre Folk, dem kundgør han ingen Lovbud. Halleluja!

< ज़बूर 147 >