< ज़बूर 120 >

1 मैंने मुसीबत में ख़ुदावन्द से फ़रियाद की, और उसने मुझे जवाब दिया।
Jeg raabte til Herren i min Nød, og han bønhørte mig.
2 झूटे होंटों और दग़ाबाज़ ज़बान से, ऐ ख़ुदावन्द, मेरी जान को छुड़ा।
Herre! fri min Sjæl fra Løgnens Læbe, fra en svigefuld Tunge.
3 ऐ दग़ाबाज़ ज़बान, तुझे क्या दिया जाए? और तुझ से और क्या किया जाए?
Hvad giver han dig, og hvad giver han dig ydermere, du svigefulde Tunge?
4 ज़बरदस्त के तेज़ तीर, झाऊ के अंगारों के साथ।
Den vældiges skærpede Pile med Gløder af Enebærtræ!
5 मुझ पर अफ़सोस कि मैं मसक में बसता, और क़ीदार के ख़ैमों में रहता हूँ।
Ve mig! thi jeg har været som fremmed iblandt Mesek, jeg har boet ved Kedars Telte.
6 सुलह के दुश्मन के साथ रहते हुए, मुझे बड़ी मुद्दत हो गई।
Min Sjæl har længe nok boet hos dem, som hade Fred.
7 मैं तो सुलह दोस्त हूँ। लेकिन जब बोलता हूँ तो वह जंग पर आमादा हो जाते हैं।
Jeg er fredsommelig; men naar jeg taler, da ere disse færdige til Krig.

< ज़बूर 120 >