< अम्सा 20 >

1 मय मसख़रा और शराब हंगामा करने वाली है, और जो कोई इनसे फ़रेब खाता है, 'अक़्लमन्द नहीं।
En Spotter er Vinen, stærk Drik slår sig løs, og ingen, som raver deraf, er viis.
2 बादशाह का रो'ब शेर की गरज की तरह है: जो कोई उसे गु़स्सा दिलाता है, अपनी जान से बदी करता है।
Som Løvebrøl er Rædslen, en Konge vækker, at vække hans Vrede er at vove sit Liv.
3 झगड़े से अलग रहने में आदमी की 'इज्ज़त है, लेकिन हर एक बेवक़ूफ़ झगड़ता रहता है,
Mands Ære er det at undgå Trætte, men alle Tåber vil Strid.
4 काहिल आदमी जाड़े की वजह हल नहीं चलाता; इसलिए फ़सल काटने के वक़्त वह भीक माँगेगा, और कुछ न पाएगा।
Om Efteråret pløjer den lade ikke, han søger i Høst, men finder intet.
5 आदमी के दिल की बात गहरे पानी की तरह है, लेकिन समझदार आदमी उसे खींच निकालेगा।
Råd i Mands Hjerte er dybe Vande, men Mand med Indsigt drager det op.
6 अक्सर लोग अपना अपना एहसान जताते हैं, लेकिन वफ़ादार आदमी किसको मिलेगा?
Mangen kaldes en velvillig Mand, men hvem kan finde en trofast Mand?
7 रास्तरौ सादिक़ के बा'द, उसके बेटे मुबारक होते हैं।
Retfærdig er den, som lydefrit vandrer, hans Sønner får Lykke efter ham.
8 बादशाह जो तख़्त — ए — 'अदालत पर बैठता है, खुद देखकर हर तरह की बदी को फटकता है।
Kongen, der sidder i Dommersædet, sigter alt ondt med sit Blik.
9 कौन कह सकता है कि मैंने अपने दिल को साफ़ कर लिया है; और मैं अपने गुनाह से पाक हो गया हूँ?
Hvo kan sige: "Jeg rensed mit Hjerte, og jeg er ren for Synd!"
10 दो तरह के तौल बाट और दो तरह के पैमाने, इन दोनों से ख़ुदा को नफ़रत है।
To Slags Vægt og to Slags Mål, begge Dele er HERREN en Gru.
11 बच्चा भी अपनी हरकतों से पहचाना जाता है, कि उसके काम नेक — ओ — रास्त हैं कि नहीं।
Selv Drengen kendes på det, han gør, om han er ren og ret hans Færd.
12 सुनने वाले कान और देखने वाली आँख दोनों को ख़ुदावन्द ने बनाया है।
Øret, der hører, og Øjet, der ser, HERREN skabte dem begge.
13 ख़्वाब दोस्त न हो, कहीं ऐसा तू कंगाल हो जाए; अपनी आँखें खोल कि तू रोटी से सेर होगा।
Elsk ikke Søvn, at du ej bliver fattig, luk Øjnene op og bliv mæt.
14 ख़रीदार कहता है, रद्दी है, रद्दी, लेकिन जब चल पड़ता है तो फ़ख़्र करता है।
Køberen siger: "Usselt, usselt!" men skryder af Handelen, når han går bort.
15 ज़र — ओ — मरजान की तो कसरत है, लेकिन बेशबहा सरमाया 'इल्म वाले होंट हैं।
Har man end Guld og Perler i Mængde, kosteligst Smykke er Kundskabslæber.
16 जो बेगाने का ज़ामिन हो, उसके कपड़े छीन ले, और जो अजनबी का ज़ामिन हो, उससे कुछ गिरवी रख ले।
Tag hans Klæder, han borged for en anden, pant ham for fremmedes Skyld!
17 दग़ा की रोटी आदमी को मीठी लगती है, लेकिन आख़िर को उसका मुँह कंकरों से भरा जाता है।
Sødt smager Løgnens Brød, bagefter fyldes Munden med Grus.
18 हर एक काम मश्वरत से ठीक होता है, और तू नेक सलाह लेकर जंग कर।
Planer, der lægges ved Rådslagning, lykkes; før Krig efter modent Overlæg!
19 जो कोई लुतरापन करता फिरता है, राज़ खोलता है; इसलिए तू मुँहफट से कुछ वास्ता न रख
Bagtaleren røber, hvad ham er betroet, hav ej med en åbenmundet at gøre!
20 जो अपने बाप या अपनी माँ पर ला'नत करता है, उसका चिराग़ गहरी तारीकी में बुझाया जाएगा।
Den, der bander Fader og Moder, i Bælgmørke går hans Lampe ud.
21 अगरचे 'इब्तिदा में मीरास यकलख़्त हासिल हो, तो भी उसका अन्जाम मुबारक न होगा।
Først haster man efter en Arv, men til sidst velsignes den ikke.
22 तू यह न कहना, कि मैं बदी का बदला लूँगा। ख़ुदावन्द की आस रख और वह तुझे बचाएगा।
Sig ikke: "Ondt vil jeg gengælde!" Bi på HERREN, så hjælper han dig.
23 दो तरह के तौल बाट से ख़ुदावन्द को नफ़रत है, और दग़ा के तराजू ठीक नहीं।
To Slags Lodder er HERREN en Gru, det er ikke godt, at Vægten er falsk.
24 आदमी की रफ़्तार ख़ुदावन्द की तरफ़ से है, लेकिन इंसान अपनी राह को क्यूँकर जान सकता है?
Fra HERREN er Mands Fjed, hvor kan et Menneske fatte sin Skæbne!
25 जल्द बाज़ी से किसी चीज़ को मुक़द्दस ठहराना, और मिन्नत मानने के बाद दरियाफ़्त करना, आदमी के लिए फंदा है।
Det er farligt at sige tankeløst: "Helligt!" og først efter Løftet tænke sig om.
26 'अक़्लमन्द बादशाह शरीरों को फटकता है, और उन पर दावने का पहिया फिरवाता है।
Viis Konge sigter de gudløse, lader Tærskehjul gå over dem.
27 आदमी का ज़मीर ख़ुदावन्द का चिराग़ है: जो उसके तमाम अन्दरूनी हाल को दरियाफ़्त करता है।
Menneskets Ånd er en HERRENs Lampe, den ransager alle hans indres Kamre.
28 शफ़क़त और सच्चाई बादशाह की निगहबान हैं, बल्कि शफ़क़त ही से उसका तख़्त क़ाईम रहता है।
Godhed og Troskab vogter Kongen, han støtter sin Trone ved Retfærd.
29 जवानों का ज़ोर उनकी शौकत है, और बूढ़ों के सफ़ेद बाल उनकी ज़ीनत हैं।
Unges Stolthed er deres Styrke, gamles Smykke er grånet Hår.
30 कोड़ों के ज़ख़्म से बदी दूर होती है, और मार खाने से दिल साफ़ होता।
Blodige Strimer renser den onde og Hug hans Indres Kamre.

< अम्सा 20 >