< अम्सा 14 >
1 'अक़्लमंद 'औरत अपना घर बनाती है, लेकिन बेवक़ूफ़ उसे अपने ही हाथों से बर्बाद करती है।
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 रास्तरौ ख़ुदावन्द से डरता है, लेकिन कजरौ उसकी हिक़ारत करता है।
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 बेवक़ूफ़ में से गु़रूर फूट निकलता है, लेकिन 'अक़्लमंदों के लब उनकी निगहबानी करते हैं।
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 जहाँ बैल नहीं, वहाँ चरनी साफ़ है, लेकिन ग़ल्ला की अफ़ज़ा इस बैल के ज़ोर से है।
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 ईमानदार गवाह झूट नहीं बोलता, लेकिन झूटा गवाह झूटी बातें बयान करता है।
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 ठठ्ठा बाज़ हिकमत की तलाश करता और नहीं पाता, लेकिन समझदार को 'इल्म आसानी से हासिल होता है।
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 बेवक़ूफ़ से किनारा कर, क्यूँकि तू उस में 'इल्म की बातें नहीं पाएगा।
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 होशियार की हिकमत यह है कि अपनी राह पहचाने, लेकिन बेवक़ूफ़ की बेवक़ूफ़ी धोखा है।
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 बेवक़ूफ़ गुनाह करके हँसते हैं, लेकिन रास्तकारों में रज़ामंदी है।
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 अपनी तल्ख़ी को दिल ही खू़ब जानता है, और बेगाना उसकी खु़शी में दख़्ल नहीं रखता।
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 शरीर का घर बर्बाद हो जाएगा, लेकिन रास्त आदमी का खे़मा आबाद रहेगा।
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 ऐसी राह भी है जो इंसान को सीधी मा'लूम होती है, लेकिन उसकी इन्तिहा में मौत की राहें हैं।
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 हँसने में भी दिल ग़मगीन है, और शादमानी का अंजाम ग़म है।
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 नाफ़रमान दिल अपने चाल चलन का बदला पाता है, और नेक आदमी अपने काम का।
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 नादान हर बात का यक़ीन कर लेता है, लेकिन होशियार आदमी अपने चाल चलन को देखता भालता है।
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 'अक़्लमंद डरता है और बदी से अलग रहता है, लेकिन बेवक़ूफ़ झुंझलाता है और बेख़ौफ़ रहता है।
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 जूद रंज बेवक़ूफ़ी करता है, और बुरे मन्सुबे बाँधने वाला घिनौना है।
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 नादान हिमाक़त की मीरास पाते हैं, लेकिन होशियारों के सिर लेकिन 'इल्म का ताज है।
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 शरीर नेकों के सामने झुकते हैं, और ख़बीस सादिक़ों के दरवाज़ों पर।
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 कंगाल से उसका पड़ोसी भी बेज़ार है, लेकिन मालदार के दोस्त बहुत हैं।
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 अपने पड़ोसी को हक़ीर जानने वाला गुनाह करता है, लेकिन कंगाल पर रहम करने वाला मुबारक है।
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 क्या बदी के मूजिद गुमराह नहीं होते? लेकिन शफ़क़त और सच्चाई नेकी के मूजिद के लिए हैं।
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 हर तरह की मेहनत में नफ़ा' है, लेकिन मुँह की बातों में महज़ मुहताजी है।
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 'अक़्लमंदों का ताज उनकी दौलत है, लेकिन बेवक़ूफ़ की बेवक़ूफ़ी ही बेवक़ूफ़ी है।
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 सच्चा गवाह जान बचाने वाला है, लेकिन झूठा गवाह दग़ाबाज़ी करता है।
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 ख़ुदावन्द के ख़ौफ़ में क़वी उम्मीद है, और उसके फ़र्ज़न्दों को पनाह की जगह मिलती है।
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 ख़ुदावन्द का ख़ौफ़ ज़िन्दगी का चश्मा है, जो मौत के फंदों से छुटकारे का ज़रिया' है।
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 रि'आया की कसरत में बादशाह की शान है, लेकिन लोगों की कमी में हाकिम की तबाही है।
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 जो क़हर करने में धीमा है, बड़ा 'अक़्लमन्द है लेकिन वह जो बेवक़ूफ़ है हिमाकत को बढ़ाता है।
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 मुत्मइन दिल, जिस्म की जान है, लेकिन जलन हड्डियों की बूसीदिगी है।
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 ग़रीब पर जु़ल्म करने वाला उसके ख़ालिक़ की इहानत करता है, लेकिन उसकी ता'ज़ीम करने वाला मुहताजों पर रहम करता है।
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 शरीर अपनी शरारत में पस्त किया जाता है, लेकिन सादिक़ मरने पर भी उम्मीदवार है।
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 हिकमत 'अक़्लमंद के दिल में क़ाईम रहती है, लेकिन बेवक़ूफ़ों का दिली राज़ खुल जाता है।
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 सदाक़त कौम को सरफ़राज़ी बख़्शती है, लकिन गुनाह से उम्मतों की रुस्वाई है।
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 'अक़्लमंद ख़ादिम पर बादशाह की नज़र — ए — इनायत है, लेकिन उसका क़हर उस पर है जो रुस्वाई का ज़रिया' है।
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.