< Йов 17 >
1 Мій дух залама́всь, мої дні погаса́ють, — зоста́лись мені самі гроби!
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Дійсно, насмі́шки зо мною, й моє око в розгі́рченні їхнім ночує.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Поклади, дай заста́ву за мене Ти Сам, — хто ж то той, що умову зо мною заб'є по рука́х?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Бо від розуміння закрив Ти їх серце тому не звели́чуєш їх.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Він призна́чує ближніх на по́діл, а очі синів його те́мніють,
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Він поставив мене за прислі́в'я в наро́дів, і став я таким, на якого плюють.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 З безтала́ння поте́мніло око моє, а всі члени мої — як та тінь...
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Праведники остовпі́ють на це, і невинний встає на безбожного.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 І праведний буде держа́тись дороги своєї, а хто чистору́кий — побі́льшиться в силі.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Але всі ви пове́рнетеся, — і прихо́дьте, та я не зиахо́джу між вами розумного.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Мої дні проминули, порвалися ду́ми мої, мого серця маєток, —
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 вони мені ніч оберта́ють на день, набли́жують світло при те́мряві!
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Якщо сподіва́юсь, то тільки шео́лу, як дому свого, в темноті постелю́ своє ло́же. (Sheol )
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
14 До гро́бу я кличу: „О батьку ти мій!“До черви́: „Моя мамо та се́стро моя!“
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Де ж тоді та наді́я моя? А надія моя, — хто побачить її?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 До шео́лових за́сувів зі́йде вона, коли зі́йдемо ра́зом до по́роху“. (Sheol )
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )