< 1 Івана 4 >
1 Улю́блені, — не кожному духові вірте, але випробо́вуйте духів, чи від Бога вони, бо неправдивих пророків багато з'явилося в світ.
Kjære venner, tro ikke på alle som sier at de har Guds Ånd. Prøv budskapet først og se om det virkelig kommer fra Gud. Mange personer har gått ut i verden med falske budskap om Gud.
2 Духа Божого цим пізнавайте: кожен дух, який ви́знає, що Ісус Христос прийшов був у тілі, той від Бога.
På denne måten kan dere avgjøre om budskapet er fra Guds Ånd: Den som erkjenner at Jesus Kristus var et ekte menneske, han har Guds Ånd.
3 А кожен дух, який не визнає́ Ісуса, той не від Бога, але́ він анти́христів, про якого ви чули, що йде, а тепер уже він у світі.
Den derimot, som ikke erkjenner Jesus som et ekte menneske, kommer ikke fra Gud. Han får sin kraft fra”Motstanderen til Kristus”, den Ånd som dere vet skal komme, og som allerede finnes i verden.
4 Ви від Бога, дітки́, і ви перемогли їх, — більший бо Той, Хто в вас, аніж той, хто в світі.
Mine barn, dere tilhører Gud og har seiret over dem som sprer falske budskap om ham. Guds Ånd, som finnes i dere, er sterkere enn den Ånd som finnes i verden.
5 Вони від світу, тому́ то говорять від світу, а світ слухає їх.
Disse personene tilhører denne onde verden og lærer på verdens vis. Derfor hører verdens mennesker på dem.
6 Ми від Бога, — хто знає Бога, той слухає нас, хто не від Бога, той не слухає нас. Цим пізнає́мо Духа правди та духа обмани.
Vi tilhører Gud. Den som tilhører Gud hører på oss, mens den som ikke tilhører Gud, ikke hører på oss. Gjennom dette kan vi avgjøre hvem som har Guds Ånd og hvem som har en falsk Ånd. Den som har Guds Ånd vil høre på sannhetens ord om Gud.
7 Улю́блені, — любім один о́дного, бо від Бога любов, і кожен, хто любить, родився від Бога та ві́дає Бога!
Kjære venner, la oss fortsette å elske hverandre, for kjærligheten kommer fra Gud. Den som elsker er Guds barn, og kjenner Gud.
8 Хто не любить, той Бога не пізнав, бо Бог є любов!
Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.
9 Любов Божа до нас з'явилася тим, що Бог Сина Свого Одноро́дженого послав у світ, щоб ми через Нього жили́.
Gud viste sin enorme kjærlighet til oss ved å sende sin eneste Sønn til verden for at vi skulle få evig liv gjennom det han gjorde for oss.
10 Не в то́му любов, що ми полюбили Бога, а що Він полюбив нас, і послав Свого Сина вблага́нням за наші гріхи.
Dette er den ekte kjærligheten, at Gud elsket oss. Det var ikke vi som elsket ham, men at han elsket oss først og sendte sin sønn for å ta straffen for syndene våre, slik at vi kunne få tilgivelse.
11 Улю́блені, — коли Бог полюбив нас отак, то повинні любити і ми один о́дного!
Kjære venner, etter som Gud elsket oss så intenst, da må også vi elske hverandre.
12 Бога не бачив ніко́ли ніхто. Коли один о́дного любимо, то Бог в нас пробуває, а любов Його в нас удоскона́лилась.
Ingen har noen ganger sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, fortsetter Gud å bo i oss, og da viser kjærligheten hans seg gjennom oss, etter som vi er oppfylt av den.
13 Що ми пробуваємо в Ньому, а Він у нас, пізнає́мо це тим, що Він дав нам від Духа Свого́.
Gud har gitt oss sin Ånd. Derfor vet vi at vi fortsetter å leve i fellesskap med Gud og at han bor i oss.
14 І ми бачили й сві́дчимо, що Отець послав Сина Спасителем світу.
Vi har selv sett og kan vitne om at Far i himmelen sendte sin sønn for å frelse menneskene.
15 Коли хто визнає́, що Ісус — то Син Божий, то в нім Бог пробува́є, а він у Бозі.
Dersom noen bekjenner at Jesus er Guds sønn, da blir Gud i ham, og han lever i fellesskap med Gud.
16 Ми пізнали й увірували в ту любов, що Бог її має до нас. Бог є любов, і хто пробуває в любові, пробуває той в Бозі, і в нім Бог пробуває!
Vi vet hvor mye Gud elsker oss, og vi stoler på hans kjærlighet. Gud er kjærlighet, og den som lever i denne kjærligheten fortsetter å leve i fellesskap med Gud, og Gud bor i han.
17 Любов удоскона́люється з нами так, що ми маємо відвагу на день судний, бо який Він, такі й ми на цім світі.
Når vi lever i fellesskap med Gud, blir vi fylt av hans kjærlighet. Derfor trenger vi ikke være redde for å møte ham på dommens dag, for vi lever på samme måten som Jesus levde her i verden.
18 Стра́ху немає в любові, але досконала любов проганяє страх геть, бо страх має му́ку. Хто ж боїться, той не досконалий в любові.
Kjærlighet og redsel hører ikke sammen. Den virkelige kjærligheten driver all redsel bort. Redselen hører sammen med tanken på straff. Den som fortsatt er redd er ikke oppfylt med Guds kjærlighet.
19 Ми любимо Його, бо Він перше нас полюбив.
Vi elsker fordi han elsket oss.
20 Як хто скаже: „Я Бога люблю́“, та нена́видить брата свого́, той неправдомо́вець. Бо хто не любить брата свого, якого бачить, як може він Бога любити, Якого не бачить?
Dersom noen sier:”Jeg elsker Gud”, men hater sin troende bror eller søster, da lyver han. For dersom han ikke elsker sine troende søsken, som han har sett, hvordan kan han da elske Gud, som han aldri har sett?
21 І ми оцю заповідь маємо від Нього, щоб, хто любить Бога, той і брата свого любив!
Gud har gitt befaling om at den som elsker ham, også må elske sine troende søsken.