Nnwom 147
1 Monkamfo Awurade. Ɛyɛ sɛ wɔto ayɛyie dwom ma yɛn Onyankopɔn, ɛyɛ fɛ na ɛfata sɛ wɔkamfo no!
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 Awurade kyekyere Yerusalem; Ɔboaboa Israel nnommumfoɔ ano.
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 Ɔsa wɔn a wɔn akoma abotoɔ yadeɛ na ɔkyekyere wɔn akuro.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 Ɔnim nsoromma no dodoɔ na ɔde obiara din frɛ no.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Yɛn Awurade so, na ne tumi yɛ kɛseɛ; yɛrente nʼase nwie.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 Awurade wowa ahobrɛasefoɔ na ɔtoto amumuyɛfoɔ hwe fam.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Monto aseda nnwom mma Awurade. Momfa sankuo nto dwom mma yɛn Onyankopɔn.
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 Ɔde omununkum kata ɔsoro ani; ɔde osutɔ ma asase ma ɛserɛ nyini wɔ nkokoɔ so.
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 Ɔma anantwie aduane na sɛ anene mma su a, ɔma wɔn aduane.
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 Ɛnyɛ ɔpɔnkɔ ahoɔden na nʼani sɔ na ɛnyɛ onipa ahoɔden nso.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 Na mmom, Awurade ani sɔ nnipa a wɔsuro no, wɔn a wɔde wɔn ho to nʼadɔeɛ a ɛnsa da no so no.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Momma Awurade so, Ao Yerusalem; kamfo wo Onyankopɔn, Ao Sion,
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 ɔma wʼapono akyi adaban yɛ den na ɔhyira wo nkurɔfoɔ a wɔte wo mu.
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 Ɔma wʼahyeɛ so dwo na ɔde ayuo amapa ma wo.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 Ɔsoma nʼahyɛdeɛ kɔ asase so; nʼasɛm tu mmirika ntɛm so.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 Ɔtrɛ sukyerɛmma mu sɛ odwan ho nwi, na ɔpete obosuo nsukyeneeɛ sɛ nsõ.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 Ɔtoto asukɔtweaa gu fam sɛ mmosea. Hwan na ɔbɛtumi agyina nʼawɔ denden no ano?
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 Ɔsoma nʼasɛm no ma ɛnane no; ɔhwanyane ne mframa, na nsuo tene.
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 Wada nʼasɛm adi akyerɛ Yakob, ne mmara ne ɔhyɛ nsɛm akyerɛ Israel.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 Ɔnyɛɛ yei mmaa aman foforɔ biara; wɔnnim ne mmara. Monkamfo Awurade!
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
