Nnwom 103
1 Dawid deɛ. Ao me kra, kamfo Awurade; na me mu adeɛ nyinaa nkamfo ne din kronkron no.
Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 Ao me kra, kamfo Awurade, na mma wo werɛ mfiri ne nneyɛeɛ pa nyinaa,
Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 ɔno na ɔde wo mfomsoɔ nyinaa kyɛ woɔ na ɔsa wo nyarewa nyinaa,
Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 ɔgye wo nkwa firi damena mu na ɔde adɔeɛ ne mmɔborɔhunu bɔ wo abotire,
han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 ɔde nnepa ma wo sɛ wʼapɛdeɛ na wo mmeranteberɛ yɛ foforɔ sɛ ɔkɔdeɛ.
han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
6 Awurade yɛ adetenenee na ɔbu wɔn a wɔhyɛ wɔn so nyinaa atɛntenenee.
Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 Ɔkyerɛɛ Mose nʼakwan, na ɔmaa Israelfoɔ hunuu ne nneyɛɛ.
Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Mmɔborɔhunufoɔ ne ɔdomfoɔ ne Awurade, ne bo kyɛre fu na nʼadɔeɛ dɔɔso.
Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 Ɔrenkɔ so mmɔ soboɔ, na ɔrennya yɛn ho menasepɔ nkɔsi daa;
Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 Ɔrenhwɛ yɛn bɔne ne yɛn nni sɛdeɛ ɛfata na ɔrentua yɛn nnebɔne so ka sɛdeɛ ɛteɛ.
Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 Na sɛdeɛ ɔsoro ne asase ntam ware no, saa ara na nʼadɔeɛ so wɔ wɔn a wɔsuro no so.
For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Sɛdeɛ apueeɛ ne atɔeɛ ntam ware no, saa ara na wama yɛn ne yɛn mmarato ntam kwan aware.
Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 Sɛdeɛ agya yam hyehye no ne mma ho no, saa ara na Awurade yam hyehye no ma wɔn a wɔsuro no,
Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 na ɔnim sɛdeɛ wɔyɛɛ yɛn, ɔkae sɛ yɛyɛ mfuturo.
For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 Ɔdasani deɛ, ne nna te sɛ ɛserɛ, ɔyɛ frɔmm sɛ wiram nhwiren;
Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 sɛ mframa bɔ fa ne so a, na ɔnni hɔ, na ne sibea nnim no bio.
Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 Nanso ɛfiri mmerɛsanten kɔsi nnasanten Awurade adɔeɛ wɔ wɔn a wɔsuro no so, na ne tenenee wɔ wɔn mma mma so,
Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 wɔn a wɔdi nʼapam no so na wɔkae di ne mmara so.
mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 Awurade asi nʼahennwa wɔ soro, na nʼahennie di adeɛ nyinaa so.
Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Monkamfo Awurade, mo a moyɛ nʼabɔfoɔ, mo atumfoɔ a moyɛ nʼahyɛdeɛ, mo a motie nʼasɛm.
Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Monkamfo Awurade, ɔsoro asafo nyinaa, nʼasomfoɔ a moyɛ nʼapɛdeɛ.
Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Monkamfo Awurade, ne nnwuma nyinaa deɛ ɛwɔ nʼaheman mu nyinaa. Ao me ɔkra, kamfo Awurade!
Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
