< Mmɛbusɛm 29 >

1 Obi a ɔkɔ so yɛ tufoanteɛ wɔ animka pii akyi no wɔbɛsɛe no mpofirim a wɔrentumi nsi ano.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Sɛ teneneefoɔ di yie a, nnipa no di ahurisie; sɛ amumuyɛfoɔ di nnipa so a, wosi apinie.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 Onipa a ɔdɔ nyansa no ma nʼagya anigye, nanso nnwamanfoɔ yɔnko sɛe nʼahonya.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Ɔhene nam atɛntenenee so ma ɔman no asomdwoeɛ, nanso deɛ ɔde adifudepɛ gye adanmudeɛ no bɔ ɔman no.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 Obiara a ɔdaadaa ne yɔnko no sum ne nan afidie.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Ɔdebɔneyɛfoɔ bɔne sum no afidie, nanso ɔteneneeni bɛtumi ato dwom ama nʼani agye.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Ahiafoɔ atɛnteneebuo ho hia teneneefoɔ, nanso amumuyɛfoɔ nni saa tema no.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Fɛdifoɔ de basabasayɛ ba kuropɔn mu, nanso anyansafoɔ dwodwo abufuo ano.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Sɛ onyansafoɔ de ɔkwasea kɔ asɛnniiɛ a, ɔkwasea no bobom kasa di fɛ, na asomdwoeɛ mma.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Mogyapɛfoɔ kyiri ɔnokwafoɔ, na wɔhwehwɛ sɛ wɔbɛkum deɛ ɔtene.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Ɔkwasea da abufuo nyinaa adi, nanso onyansafoɔ hyɛ ne ho so.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Sɛ sodifoɔ tie nkontomposɛm a, nʼadwumayɛfoɔ nyinaa bɛyɛ amumuyɛfoɔ.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Ohiani ne ɔhyɛsofoɔ nyinaa wɔ saa adeɛ baako yi: Awurade ma wɔn baanu nyinaa ani a wɔde hunu adeɛ.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Sɛ ɔhene di ahiafoɔ asɛm yie a, nʼahennwa bɛtim hɔ daa.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Ntenesoɔ abaa ma nyansa, na abɔfra a wɔde ne pɛ ma noɔ no, gu ne na anim ase.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Sɛ amumuyɛfoɔ di yie a, bɔne nso kɔ so, na teneneefoɔ bɛhunu wɔn asehweɛ.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Tene wo ba so, na ɔbɛma wo asomdwoeɛ; ɔbɛma wo ɔkra ani agye.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Sɛ anisoadehunu nni hɔ a, nnipa no yɛ basaa; na nhyira nka deɛ ɔdi mmara so.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Wɔmmfa anomu nsɛm nko ara ntene ɔsomfoɔ so, ɔte aseɛ deɛ, nanso ɔremfa.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Wohunu obi a ɔpere ne nsɛm ho anaa? Ɔkwasea mu wɔ anidasoɔ sene no.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Sɛ obi korɔkorɔ ne ɔsomfoɔ firi ne mmɔfraase a, awieeɛ no ɔde awerɛhoɔ na ɛbɛba.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Onipa a ne bo afuo de mpaapaemu ba, na deɛ ne bo nkyɛre fu no yɛ bɔne pii.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Onipa ahomasoɔ brɛ no ase, nanso deɛ ɔwɔ ahobrɛaseɛ no nya animuonyam.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Deɛ ɔboa ɔkorɔmfoɔ no ha ɔno ankasa ho. Wɔama waka ntam enti ɔsuro sɛ ɔbɛdi adanseɛ.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Onipa ho suro bɛtumi ayɛ afidie ama wo, na deɛ ɔde ne ho to Awurade so no, wɔbɛgye no.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Bebree hwehwɛ sɛ wɔbɛnya ɔhene ne no akasa, nanso onipa nya atɛntenenee firi Awurade nkyɛn.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Teneneefoɔ kyiri atorofoɔ; na amumuyɛfoɔ kyiri wɔn a wɔn akwan tene.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.

< Mmɛbusɛm 29 >