Mmɛbusɛm 25
1 Yeinom yɛ Salomo mmɛbusɛm nkekaho a Yudahene Hesekia afotufoɔ twerɛeɛ:
Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
2 Ɛyɛ Onyankopɔn animuonyamhyɛ sɛ wɔde asɛm sie; sɛ wɔpɛɛpɛɛ asɛm mu nso hyɛ ahemfo animuonyam.
Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
3 Sɛdeɛ ɔsoro korɔn na asase mu dɔ no, saa ara na wɔrentumi nhwehwɛ ahemfo akoma mu.
Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
4 Sɛ wɔyi dwetɛ ho a, dwetɛdwumfoɔ tumi de yɛ adeɛ a ɛho wɔ mfasoɔ;
Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
5 Yi amumuyɛfoɔ firi ɔhene anim, na tenenee bɛma nʼahennwa atim.
Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
6 Mma wo ho so wɔ ɔhene anim, na mpere diberɛ wɔ atitire mu;
Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
7 Ɛyɛ ma no sɛ ɔbɛka akyerɛ wo sɛ, “Bra soro ha,” sene sɛ ɔbɛbrɛ wo ase wɔ otitire bi anim. Deɛ wode wʼani ahunu no
For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
8 mpɛ ntɛm mfa nkɔ asɛnniiɛ, na sɛ awieeɛ no wo yɔnko gu wʼanim ase a ɛdeɛn na wobɛyɛ?
Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
9 Sɛ wo ne wo yɔnko di asɛm a nna obi foforɔ ahintasɛm adi,
Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
10 anyɛ saa a, deɛ ɔbɛte no bɛgu wʼanim ase na edin bɔne a wobɛnya no rempepa da.
forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
11 Asɛm a wɔka no sɛdeɛ ɛfata no te sɛ sika kɔkɔɔ a wɔabɔ sɛ aprɛ de atuatua dwetɛ nsiesieɛ mu.
Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
12 Sikakɔkɔɔ asomuadeɛ anaa sikakɔkɔɔ amapa ahyehyɛdeɛ te sɛ onyansafoɔ animka a ɔde ma deɛ ɔyɛ aso ma no.
Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
13 Sɛdeɛ sukyerɛmma ma ewiem dwoɔ wɔ otwa berɛ mu no saa ara na ɔsomafoɔ nokwafoɔ teɛ ma wɔn a wɔsoma no; na ɔma ne wuranom akomatɔyam.
Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
14 Omununkum ne mframa a ɛmfa osutɔ mma no te sɛ onipa a ɔde akyɛdeɛ a ɔmmfa mma hoahoa ne ho.
Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
15 Ntoboaseɛ ma sodifoɔ ti da, na tɛkrɛmabereɛ tumi bu dompe mu.
Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
16 Sɛ wonya ɛwoɔ a, enni ntra so, ne bebrebe bɛma woafe.
Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
17 Ntaa nkɔ wo yɔnko fie, wo ho fono no a, ɔbɛtan wo.
Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
18 Onipa a ɔdi adansekurumu tia ne yɔnko no te sɛ aporibaa, afena anaa bɛmma a ano yɛ nnam.
Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
19 Ɛse a ɛyare kaka anaa ɛnan a ɛyɛ apakye te sɛ deɛ wode wo ho to ɔtorofoɔ so hiada mu.
Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
20 Deɛ ɔto dwom kyere ɔwerɛhoni no te sɛ deɛ ɔpa ntoma gu awɔberɛ mu anaa te sɛ nsã nyinyanyinya a wɔhwie gu afransa soɔ.
Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
21 Sɛ ɛkɔm de wo ɔtamfoɔ a, ma no aduane nni; sɛ osukɔm de no a, ma no nsuo nnom.
Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
22 Sɛ woyɛ saa a, wobɛsoso gyasramma agu nʼatifi, na Awurade bɛma wo akatua.
For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
23 Sɛdeɛ atifi fam mframa de osutɔ ba no, saa ara na tɛkrɛma a ɛdi nsekuro de omuna ba.
Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
24 Ɛyɛ sɛ wobɛtena suhyɛ ase mantweaa bi, sene sɛ wo ne ɔyere ntɔkwapɛfoɔ bɛtena efie.
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
25 Nsuonwunu a ɔkra a ato baha nya no te sɛ asɛmmɔdɛ a ɛfiri akyirikyiri.
Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
26 Asutire a ahono anaa abura a ayɛ pɔtɔɔ, te sɛ ɔteneneeni a ɔgyaa ne ho ma amumuyɛfoɔ.
Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
27 Ɛnyɛ sɛ wɔdi ɛwoɔ ntrasoɔ, na ɛnyɛ fɛ nso sɛ obi pɛ animuonyam ma ne ho.
Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
28 Onipa a ɔnni ahohyɛsoɔ no te sɛ kuropɔn a nʼafasuo abubu agu fam.
Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
