Hiob 41
1 “Wobɛtumi de darewa atwe ɔdɛnkyɛmmirampɔn anaa wobɛtumi de ahoma akyekyere ne tɛkrɛma?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Wobɛtumi de ahoma afa ne hwenemu, anaasɛ wobɛtumi de darewa asɔ nʼapantan mu?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Ɔbɛkɔ so asrɛ wo sɛ hunu no mmɔbɔ anaa? Ɔne wo bɛkasa brɛoo?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Ɔbɛpene ne wo ayɛ apam ama wode no ayɛ wʼakoa afebɔɔ anaa?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Wobɛtumi de no ayɛ ayɛmmoa te sɛ anomaa anaa wobɛtumi asa no ahoma de no ama wo mmammaa?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Adwadifoɔ bɛpɛ sɛ wobɛtɔ no de no adi dwa anaa?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Wobɛtumi de mpea awowɔ ne wedeɛ mu anaasɛ wode mpataa pɛmɛ bɛwowɔ ne tiri ho?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Wode wo nsa ka no a, wobɛkae sɛdeɛ ɔbɛwoso ne ho, enti worenyɛ saa bio!
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Ɛkwan biara nni hɔ a wobɛfa so akye no; ani a ɛbɔ ne so kɛkɛ no ma nnipa dwodwo.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Obiara ntumi nsi ne bo nhwanyane no. Afei hwan na ɔbɛtumi ne me adi asie?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Hwan na mede no ka a ɛsɛ sɛ metua? Biribiara a ɛhyɛ ɔsoro ase wɔ me.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 “Me werɛ remfiri sɛ mɛka nʼakwaa, nʼahoɔden ne ne bɔberɛ fɛfɛ no ho asɛm.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Hwan na ɔbɛtumi aworɔ ne ho nwoma, na hwan na ɔde nnareka bɛkɔ ne ho?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Hwan na ɔbɛtumi abue nʼapantan, a ɛse a ɛyɛ hu ayɛ no ma no?
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 Nʼakyi wɔ abona a ɛsesa soɔ, ɛpipi so a ɛkwan nna mu koraa;
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 sɛdeɛ ɛpipi so fa no enti, mframa biara mfa ntam.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Ɛtoatoa mu dendeenden a emu ntumi ntete.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Sɛ ɔnwansi a, ɛtete ogya; nʼaniwa aba te sɛ ahemadakye hann.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Egyatɛn turi firi nʼanom na nsramma turituri firi mu.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Wisie tene firi ne hwene mu te sɛ ɛsɛn a ɛsi ogya soɔ.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Nʼahomeɛ ma gyabidie ano sɔ, na egyadɛreɛ tu firi nʼanom.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Ne kɔn mu wɔ ahoɔden ankasa; wɔn a wɔhunu no no abasa mu tu.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Ne wedeɛ a abubu agu soɔ no yɛ peperee; ayɛ pemee a ɛnkeka ne ho.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Ne koko so yɛ dene sɛ ɔbotan; ɛyɛ dene sɛ ayuoyammoɔ.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 Sɛ ɔsɔre a, ahoɔdenfoɔ bɔ huboa; sɛ ɔporo ne ho a, wɔdwane.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Akofena wɔ no a, ɛnka no, pea, pɛmɛ ne agyan nso saa ara.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 Ɔfa dadeɛ sɛ wira bi na kɔbere mfrafraeɛ te sɛ dua a awuo bi ma no.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Agyan mma no nnwane; ahwimmoɔ mu aboa yɛ ntɛtɛ ma no.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Aporibaa te sɛ ɛserɛ wɔ nʼani so; na ɔsere pɛmɛ nnyegyeɛ.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Abon a ano yɛ nnam tuatua ne yafunu so. Ɔtwe ne ho ase wɔ fam fa atɛkyɛ mu a, ɛyiyi akam.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Ɔma ebunu mu huru sɛ nsuo a ɛwɔ ɛsɛn mu na ɔnunu ɛpo mu sɛ sradeɛ a ɛwɔ kukuo mu.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 Deɛ ɔbɛfa no, ɛhɔ nsuo no pa yerɛyerɛ; na obi bɛsusu sɛ ɛpo bunu adane ayɛ dwono.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Biribiara a ɛwɔ asase so ne no nsɛ. Ɔyɛ abɔdeɛ a ɔnsuro hwee.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Ɔmmu wɔn a wɔyɛ ahantan no mu biara; ɔyɛ wɔn a wɔyɛ ahomasoɔ no nyinaa so ɔhene.”
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
