Hiob 33
1 “Na afei, Hiob, tie me nsɛm; yɛ aso ma biribiara a mɛka.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Merebɛbue mʼano; me nsɛm aba me tɛkrɛma so.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Me nsɛm firi akoma a ɛtene mu; na mʼano de ahonim pa ka deɛ menim.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 Onyankopɔn Honhom na abɔ me; Otumfoɔ no ahome ma me nkwa.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 Sɛ wobɛtumi a, ma me mmuaeɛ; siesie wo ho, na ka si mʼanim.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Wo ne me nyinaa yɛ pɛ wɔ Onyankopɔn anim; me nso wɔbɔɔ me firii dɔteɛ mu.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Ɛnsɛ sɛ wosuro me, na ɛnsɛ sɛ me nsa yɛ den wɔ wo so.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 “Nanso woaka ama mate, metee saa nsɛm no, na wokaa sɛ,
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 ‘Meyɛ kronn na menni bɔne; me ho te na afɔdie biara nni me ho.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Nanso Onyankopɔn anya me ho mfomsoɔ; wafa me sɛ ne ɔtamfoɔ.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 Ɔde me nan ahyɛ mpɔkyerɛ mu; na nʼani wɔ mʼakwan nyinaa so.’
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 “Nanso meka mekyerɛ wo sɛ, yei mu deɛ, woayɛ mfomsoɔ, ɛfiri sɛ Onyankopɔn so sene ɔdasani.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Na adɛn enti na wonwiinwii hyɛ no sɛ ɔmmua onipa nsɛm biara anaa?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Nanso, Onyankopɔn kasa wɔ akwan ahodoɔ so, na ebia nnipa nte.
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 Ɔkasa wɔ daeɛso ne anadwo anisoadehunu mu, ɛberɛ a nna afa nnipa na wɔretu nkorɔmo wɔ wɔn mpa so,
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 ɔtumi kasa gu wɔn asom na ɔde kɔkɔbɔ yi wɔn hu,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 sɛ ɔbɛdane onipa afiri nneyɛɛ bɔne ho na watwe no afiri ahantan ho,
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 sɛ ɔmma ne ɔkra nnkɔ amena mu na ɔnhwere ne nkwa wɔ akofena ano.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 Onyankopɔn tumi de yea twe onipa aso ɛberɛ a ɔda mpa so na ne nnompe mu yea nnyae da,
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 kɔsi sɛ ne kɔn nnɔ aduane na ne ɔkra nso po aduane a ɛyɛ akɔnnɔ pa ara;
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 ɔfɔn yɛ basaa, na ne nnompe a anka ɛho akata no ho da hɔ.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 Ne ɔkra bɛn damena, na ne nkwa bɛn owuo abɔfoɔ.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 “Nanso sɛ abɔfoɔ apem no mu baako wɔ nʼafa sɛ ɔdimafoɔ a ɔbɛkyerɛ no deɛ ɛyɛ ma no a,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 ɔbɛhunu no mmɔbɔ na waka sɛ, ‘Monnyaa no na wankɔ damena mu; na manya mpatadeɛ ama no,’
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 afei ne wedeɛ bɛyɛ foforɔ sɛ abɔfra deɛ, na asi ne dada mu sɛ mmeranteberɛ mu deɛ.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 Sɛ ɔbɔ Onyankopɔn mpaeɛ a, ɔbɛnya adom afiri ne hɔ, ɔbɛhunu Onyankopɔn anim na ɔde ahosɛpɛ ateam na Onyankopɔn agye no bio sɛ ɔteneneeni.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Afei ɔbɛba nnipa mu abɛka sɛ, ‘Meyɛɛ bɔne na mekyeaa deɛ ɛtene, nanso wantwe mʼaso sɛdeɛ ɛfata me.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 Ɔgyee me ɔkra na wamma no ankɔ damena mu, enti mɛtena ase na madi hann no mu dɛ.’
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 “Onyankopɔn yɛ yeinom nyinaa ma onipa, mprɛnu ne ne mprɛnsa so,
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 sɛdeɛ onipa kra renkɔ damena mu, na nkwa hann no ahyerɛn ne so.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 “Yɛ aso, Hiob, na tie me; yɛ dinn na menkasa.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Na sɛ wowɔ biribi ka a, bua me; kasa, na mepɛ sɛ wɔbu wo bem.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 Sɛ ɛnte saa nso a, ɛnneɛ tie me. Yɛ dinn na mɛkyerɛ wo nyansa.”
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
