Hiob 28
1 Ɛwɔ deɛ wɔtu dwetɛ ne beaeɛ a wɔhoa sika kɔkɔɔ ho.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Wɔtu dadeɛ firi fam, na wɔnane kɔbere firi dadeben mu.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Onipa ma esum ba awieeɛ; na ɔhwehwɛ kɔ akyirikyiri asase mu kɔpɛ dadeben wɔ esum kabii mu.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Baabi a ɛne deɛ ɔdasani teɛ ntam ɛkwan ware no, ɔtu amena de fagudeɛtuo afidie hyɛ hɔ, mmeammea a onipa nan sii hɔ akyɛre baabi a ɛmmɛn nnipa no, ɛhɔ na ɔdi aforosiane.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Asase a ɛbɔ aduane no, wɔnane aseɛ no te sɛ deɛ wɔde ogya na ayɛ;
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 aboɔdemmoɔ firi nʼabotan mu na sikakɔkɔɔ mpɔ nso wɔ ne mfuturo mu.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Ɔkɔdeɛ biara nnim saa kwan a ahinta no, akorɔma biara ani nhunuiɛ.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Mmoa ahantanfoɔ nnante wɔ hɔ na agyata nkɔdɛɛdɛɛ wɔ hɔ.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Onipa nsa paapae abotan denden na ɔma mmepɔ ase da hɔ.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Ɔtwa aka fa abotan mu, na ɔhunu nʼademudeɛ nyinaa.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Ɔhwehwɛ baabi a nsubɔntene ti wɔ na ɔda nneɛma a ahinta adi.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Nanso ɛhe na yɛbɛhunu deɛ nyansa hyɛ? Ɛhe na nteaseɛ teɛ?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Onipa renhunu ne bo a ɛsom; wɔrenhunu wɔ ateasefoɔ asase so.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Na ebunu ka sɛ, “Ɛnni me mu”; na ɛpo nso sɛ, “Ɛnni me nkyɛn.”
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ amapa ntɔ, na wɔrentumi mfa dwetɛ nkari ne boɔ.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Wɔrentumi mfa Ofir sikakɔkɔɔ ntɔ apopobibirieboɔ anaa aboɔdemmoɔ nso saa ara.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Wɔrentumi mfa ahwehwɛ anaa sikakɔkɔɔ ntoto ho, na wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ nnwinneɛ nsesa.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Ɛnsɛ sɛ yɛbɔ ahwene panin ne ahwehwɛboɔ din; nyansa boɔ sene nhwene pa.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopia akarateboɔ ne no nsɛ; wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ kronn ntɔ.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Ɛnneɛ na ɛhe na nyansa firie? Ɛhe na nteaseɛ teɛ?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Wɔde asie abɔdeɛ biara ani, wɔde asie ewiem nnomaa mpo.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Ɔsɛeɛ ne Owuo ka sɛ, “Yɛate no huhuhuhu kɛkɛ.”
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Onyankopɔn te ɛkwan a ɛkɔ hɔ ase, na ɔno nko ara na ɔnim baabi a ɛteɛ,
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 ɛfiri sɛ ɔhwɛ kɔduru nsase ano na ɔhunu biribiara a ɛwɔ ɔsoro ase.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Ɛberɛ a ɔhyɛɛ mframa ano den too hɔ na ɔsusuu nsuwa no,
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 ɛberɛ a ɔkaa no ɔhyɛ so kyerɛɛ osutɔ na ɔtwaa ɛkwan maa aprannaa no,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 afei ɔhwɛɛ nyansa na ɔkarii no hwɛeɛ; na ɔgyee no too mu na ɔsɔɔ no hwɛeɛ.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Na ɔka kyerɛɛ onipa sɛ, “Awurade suro, ɛno ne nyansa; na sɛ wɔkyiri bɔne a, wowɔ nteaseɛ.”
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
