< Nnwom 80 >
1 Asaf dwom. Israel guanhwɛfo, tie yɛn, wo a wudii Yosef anim sɛnea wodi nguankuw anim; wo a wote ahengua so wɔ kerubim ntam no, hyerɛn
Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
2 wɔ Efraim, Benyamin ne Manase anim. Kanyan wo tumi; bra begye yɛn nkwa.
Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
3 Ao Onyankopɔn, gye yɛn bio; ma wʼanim nhyerɛn yɛn so, na wɔagye yɛn nkwa.
Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
4 Asafo Awurade Nyankopɔn, wʼabufuw bɛdɛw akosi da bɛn, wʼabufuw a etia wo nkurɔfo mpaebɔ no?
Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
5 Wode nusu yɛɛ aduan maa wɔn dii; wode nusu kuruwama maa wɔn nomee.
Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
6 Wode yɛn ayɛ nea yɛn mfɛfo ko ho, na yɛn atamfo serew yɛn.
Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
7 Asafo Nyankopɔn, gye yɛn bio; ma wʼanim nhyerɛn wɔ yɛn so, na wɔagye yɛn nkwa.
Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
8 Wutuu bobe fi Misraim beduae; wopam amanaman no na wuduae.
Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
9 Wosiesiee asase no baabi maa no, egyee ntin na ɛtrɛw asase no so.
Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
10 Ne nwini kataa mmepɔw no so ne mman kataa sida akɛse no so.
Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
11 Ɛdennan trɛw kɔɔ Po no so, na ɛfefɛw trɛw koduu Asubɔnten no ho.
Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
12 Adɛn nti na woabubu nʼafasu ama wɔn a wotwa mu wɔ hɔ no tetew ne bobe aba no?
Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
13 Kɔkɔte fi wuram bɛsɛe no pasaa na mmoadoma a wɔwɔ sare so de yɛ wɔn aduan.
Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
14 Asafo Nyankopɔn, san bra yɛn nkyɛn! fi ɔsoro hɔ hwɛ na wubehu! Hwɛ saa bobe yi so,
Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
15 ntin a wo nsa nifa adua no, ɔbabarima a woatetew no ama wo ho no.
og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
16 Wɔatwa wo bobe no ato fam, ato mu gya ama ahyew; wʼanimka ma wo nkurɔfo ase tɔre.
Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
17 Fa wo nsa kata ɔbarima a ɔwɔ wo nifa no so, onipa ba a woatetew no ama wo ho no.
Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
18 Afei yɛrentwe yɛn ho mfi wo nkyɛn; kanyan yɛn, na yɛbɛbɔ wo din.
so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
19 Asafo Awurade Nyankopɔn, gye yɛn bio, na ma wʼanim nhyerɛn yɛn so, na wɔagye yɛn nkwa. Wɔde ma dwonkyerɛfo sɛ wɔnto sɛ “gittit” sanku nne so.
Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!