< Nnwom 44 >

1 Koramma “maskil” dwom. Ao, Onyankopɔn, yɛde yɛn aso ate; yɛn agyanom aka akyerɛ yɛn; nea woyɛɛ wɔ wɔn bere so, wɔ tete mmere no mu.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 Wode wo nsa pam amanaman no na wobɔɔ yɛn agyanom atenase; wodwerɛw nnipa no na womaa yɛn agyanom dii yiye.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 Ɛnyɛ wɔn afoa na wɔde nyaa asase no, na ɛnyɛ wɔn nsa na ɛmaa wɔn nkonimdi; ɛyɛ wo nsa nifa, wo basa, ne wʼanim hann, efisɛ na wodɔ wɔn.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 Woyɛ me Hene ne me Nyankopɔn, nea ɔhyɛ nkonimdi ma Yakob.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Ɛnam wo so na yɛpam yɛn Atamfo; wo din mu na yetiatia wɔn a wokyi yɛn no so.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 Memmfa me ho nto mʼagyan so, mʼafoa remfa nkonimdi mmrɛ me;
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 na wo na woma yedi yɛn atamfo so wugu wɔn a wɔtan yɛn no anim ase.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 Onyankopɔn mu na yɛhoahoa yɛn ho da mu nyinaa, na yɛbɛkamfo wo din no daa daa.
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 Nanso mprempren woapo yɛn abrɛ yɛn ase; wone yɛn asraafo nkɔ ɔsa bio.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 Woma yeguan fii dɔm anim, ma yɛn atamfo fom yɛn agyapade.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 Wuyii yɛn maa sɛ wonkum yɛn sɛ nguan na woahwete yɛn wɔ amanaman no mu.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 Wotɔn wo nkurɔfo fofoofow, na woannya mfaso biara amfi mu.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 Woayɛ yɛn ahohorade ama yɛn afipamfo, animtiaabude ne aserewde ama wɔn a wɔatwa yɛn ho ahyia.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 Woayɛ yɛn kasabebui wɔ aman no mu na nnipa no wosow wɔn ti de gu yɛn so.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 Mʼanimguase di mʼanim daa, na aniwu akata mʼanim,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 esiane wɔn a wɔbɔ me ahohora na wɔkasa tia me de yi me ahi, esiane ɔtamfo a nʼani abere sɛ ɔbɛtɔ were no nti.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 Eyinom nyinaa too yɛn de, nanso yɛn werɛ mfii wo, na yemmuu wʼapam no nso so ɛ.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Yɛn koma ntwe mfii wo ho; na yɛn anan nso mman mfii wo kwan so ɛ.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 Nanso wodwerɛw yɛn yɛɛ yɛn sakraman tu na wode sum kabii kataa yɛn so.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 Sɛ na yɛn werɛ afi yɛn Nyankopɔn din anaa sɛ yɛatrɛw yɛn nsam akyerɛ ananafo nyame a,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 anka Onyankopɔn behu, efisɛ onim koma mu ahintasɛm.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Nanso wo nti wokum yɛn daa nyinaa; wobu yɛn sɛ nguan a wɔrekokum wɔn.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Nyan, Awurade! Adɛn nti na woada? Keka wo ho! Nnyaw yɛn hɔ afebɔɔ.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Adɛn nti na wode wʼanim ahintaw na wo werɛ fi yɛn ahohia ne nhyɛso?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 Wɔabrɛ yɛn ase kɔ dɔte mu na yɛn nipadua aka afam dɔte.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Sɔre bɛboa yɛn; wʼadɔe a ɛnsa da no nti, gye yɛn. Wɔde ma dwonkyerɛfo. Wɔde “lilie” sanku dwontobea na ɛtoe.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

< Nnwom 44 >