< Nnwom 109 >
1 Dawid dwom. Me Nyankopɔn a mekamfo wo, nyɛ komm,
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 na amumɔyɛfo ne nkontompofo atu wɔn ano agu me so; wɔde atoro tɛkrɛma akasa atia me.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 Wɔde nitansɛm atwa me ho ahyia na wɔtow hyɛ me so a menkaa wɔn.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 Wɔka nsɛm to me so de tua mʼadɔeyɛ so ka, nanso meyɛ obi a mepɛ mpaebɔ.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 Wɔde bɔne tua me papayɛ so ka, na wɔde ɔtan tua mʼadɔeyɛ so ka.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Ma onipa bɔne bi nsɔre ntia no; na Satan nnyina ne nsa nifa so.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Wodi nʼasɛm a, ma onni fɔ, na ne mpaebɔ mmu no kumfɔ.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 Ma ne nkwa nna nyɛ kakraa bi; na ɔfoforo nsi nʼanan mu sɛ ɔkannifo.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 Ma ne mma nyɛ ayisaa na ne yere nyɛ okunafo.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 Ma ne mma nkyinkyin nsrɛsrɛ ade; ma wɔmpam wɔn mfi wɔn afi a abubu no mu.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 Ma ɔdefirifo bi mfa nea ɔwɔ nyinaa; na ananafo mfom nʼadwuma so aba.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 Mma obiara nhu no, anaa ne ayisaa mmɔbɔ.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 Ma nʼase nhyew, na wɔn din nyera wɔ awo ntoatoaso a ɛreba no mu.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 Ma wɔnkae nʼagyanom nnebɔne wɔ Awurade anim; na ne na bɔne no ntena hɔ daa.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 Wɔn bɔne nyinaa nka Awurade anim, na wɔankae wɔn bio wɔ asase so.
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 Efisɛ wannwene da sɛ ɔbɛyɛ adɔe, na mmom ɔtaa ahiafo mmɔborɔfo ne wɔn a wɔn werɛ ahow de kɔɔ owu mu.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Nʼani gyee sɛ ɔbɛdome enti nnome mmra no so; wampɛ sɛ obehyira enti nhyira mmɔ no.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 Ɔhyɛɛ nnome sɛ atade; ɛno kɔɔ ne nipadua mu sɛ nsu, ne ne nnompe mu sɛ ngo.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 Ma ɛnyɛ sɛ atade a ɛkyekyere ne ho, ne abɔso a ɛbɔ no daa.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Ma eyi nyɛ Awurade akatua a ɔde ma me sobobɔfo, wɔn a wɔka nsɛmmɔne fa me ho no.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 Nanso wo Asafo Awurade, wo din nti wo ne me nni no yiye; fi wʼadɔe mu gye me.
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 Efisɛ meyɛ ohiani ne nea onni bi, na me koma atɔ beraw wɔ me mu.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 Mitwaa mu sɛ anwummere sunsuma; wopia me kyene sɛ mmoadabi.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 Mmuadadi ama me nkotodwe mu agugow; mafɔn, na ama aka me nnompe.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 Mayɛ aserewde ama wɔn a wɔbɔ me sobo; sɛ wohu me a, wɔwosow wɔn ti.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Boa me, Awurade me Nyankopɔn; gye me sɛnea wʼadɔe te.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 Ma wonhu sɛ ɛyɛ wo nsa, na wo na woayɛ, Awurade.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 Wɔbɛdome, nanso wubehyira; sɛ wɔtow hyɛ me so a wɔn anim begu ase, nanso wo somfo ani begye.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Mʼatamfo befura animguase; na akyekyere wɔn ho sɛ atade.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 Mede mʼano bɛma Awurade so ayɛ no kɛse; mɛkamfo no wɔ dɔm mu.
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 Efisɛ ogyina ohiani nsa nifa so sɛ obegye no nkwa afi wɔn a wobu no kumfɔ nsam.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.