< Nnwom 107 >

1 Monna Awurade ase na oye; na nʼadɔe wɔ hɔ daa.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Momma wɔn a Awurade agye wɔn nka saa, wɔn a wagye wɔn afi ɔtamfo nsam no;
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 wɔn a ɔboaboaa wɔn ano fii nsase so no, efi apuei kosi atɔe, atifi kosi anafo.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 Ebinom kyinkyinii wɔ nsase pradada so, a wɔanhu ɔkwan ankɔ kuropɔn no mu, faako a wobetumi anya atenae.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Ɔkɔm ne osukɔm dee wɔn na wɔtotɔɔ beraw.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Afei wosu frɛɛ Awurade wɔ wɔn amanehunu mu, na ogyee wɔn fii wɔn ahohiahia mu.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 Ɔde wɔn faa ɔkwan tee so baa kuropɔn a wotumi tena mu no mu.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Momma wɔnna Awurade ase, nʼadɔe a ɛnsa da ne nʼanwonwade a ɔyɛ ma nnipa no ho,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 ɔma wɔn a osukɔm de wɔn nsu na ɔde nnepa hyɛ wɔn a ɔkɔm de wɔn ma.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Ebinom tenaa sum ne awerɛhow mu, nneduafo a wɔde dade nkɔnsɔnkɔnsɔn agu wɔn,
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 efisɛ wɔatew Onyankopɔn nsɛm ho atua na wɔabu Ɔsorosoroni no agyinatu animtiaa.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Enti ogyaa wɔn maa adwumaden; wohintihintiwii, na wɔannya ɔboafo.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Afei wosu frɛɛ Awurade wɔ wɔn amanehunu mu, na ogyee wɔn fii wɔn ahohia mu.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 Oyii wɔn fii sum ne awerɛhow mu, na obubuu wɔn nkɔnsɔnkɔnsɔn mu.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Momma wɔnna Awurade ase, nʼadɔe a ɛnsa da ne nʼanwonwade a ɔyɛ ma nnipa no ho,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 efisɛ obubu kɔbere mfrafra apon na otwitwa nnadeban mu.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Ebinom bɛyɛɛ nkwaseafo, wɔn atuatew nti, na wohuu amane, wɔn nnebɔne nti.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 Wokyii aduan nyinaa na wotwiw bɛnee owu pon ano.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Afei wosu frɛɛ Awurade, wɔn amanehunu mu na ogyee wɔn fii wɔn ahohia mu.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 Ɔsomaa nʼasɛm na ɔsaa wɔn yare; na ogyee wɔn fii ɔda mu.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Momma wɔnna Awurade ase, nʼadɔe a ɛnsa da ne nʼanwonwade a ɔyɛ ma nnipa no ho.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 Momma wɔmmɔ aseda afɔre na wɔmfa ahurusi nnwom nka ne nnwuma ho asɛm.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Ebinom tenaa ahyɛn mu wɔ po so; wɔyɛ aguadifo wɔ nsu akɛse so.
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 Wohuu Awurade nnwuma, nʼanwonwade a ɛwɔ bun mu.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 Ɔkasa maa ahum tui na ekukuru asorɔkye.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 Wokukuru kɔɔ ɔsorosoro na wosian kɔɔ bun mu tɔnn; wɔn amanehunu mu no wɔn koma tui.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 Wokyim totɔɔ ntintan sɛ asabowfo; na wonhu nea wɔnnyɛ bio.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Afei wosu frɛɛ Awurade, wɔn amanehunu mu, na ogyee wɔn fii wɔn ahohia mu.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 Ɔmaa ahum no yɛɛ dinn; po so asorɔkye ano brɛɛ ase.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Wɔn ani gyei, bere a ɛyɛɛ dinn no, na ɔkyerɛɛ wɔn ɔkwan de wɔn koduu gyinabea a wɔpɛ.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Momma wɔnna Awurade ase, nʼadɔe a ɛnsa da ne nʼanwonwade a ɔyɛ ma nnipa no ho.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Wɔmma no so wɔ asafo no mu na wɔnkamfo no wɔ mpanyimfo nhyiamu ase.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 Ɔdan nsubɔnten maa no yɛɛ sare, asuten yɛɛ asase wosee,
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 na asasebere dan nkyenenkyene, wɔn a wɔte asase no so amumɔyɛ nti.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 Ɔdan sare so maa no yɛɛ nsuwansuwa na nkyɛkyerɛ yɛɛ sɛ nsuten anan mu;
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 Ɛhɔ na ɔde wɔn a ɔkɔm de wɔn kɔsoɛe, na wɔkyekyeree kuropɔn tenaa mu.
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 Wɔyɛɛ mfuw ne bobe nturo na ɛmaa wɔn nnɔbae bebree.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 Ohyiraa wɔn na wɔn ase dɔe. Wamma wɔn nyɛmmoa dodow so anhuan.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Afei wɔn dodow so huanee na nhyɛso, amanehunu ne awerɛhow brɛɛ wɔn ase;
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 nea obu abirɛmpɔn animtiaa no ma wokyinkyin asase kesee a ɔkwan nni hɔ so.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Nanso ɔmaa ahiafo so fii wɔn ahohia mu na ɔmaa wɔn mmusua dɔɔ sɛ nguankuw.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 Atreneefo hu ma wɔn ani gye, nanso amumɔyɛfo nyinaa mua wɔn ano.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Momma nea ɔyɛ onyansafo no mmu eyinom, na onsusuw Awurade adɔe kɛse no ho.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.

< Nnwom 107 >