Mmebusɛm 1
1 Dawid babarima Salomo, Israelhene, mmebusɛm ni:
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 Ne botae ne sɛ ɛbɛkyerɛ nnipa nyansa ne ahohyɛso; ne sɛ ɛbɛboa ama wɔate nsɛm a emu dɔ ase;
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 sɛ wobenya akwankyerɛ wɔ abrabɔ pa mu, a ɛbɛma wɔayɛ ade pa, nea ɛteɛ na ho nni asɛm;
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 sɛ ɛbɛma nea nʼadwene mu nnɔ anya nyansa na mmabun anya nimdeɛ ne adwene,
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 anyansafo ntie na wɔmfa nka nea wonim ho, na nea ɔwɔ nhumu nya akwankyerɛ a
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 ɛbɛma wate mmɛ ne kasammebu, anyansafo nsɛnka ne abisaa ase.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 Awurade suro yɛ nimdeɛ mfiase, na nkwaseafo bu nyansa ne ahohyɛso animtiaa.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Me ba, tie wʼagya akwankyerɛ na mpo wo na nkyerɛkyerɛ.
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 Ɛbɛyɛ wo ti anuonyam abotiri ne wo kɔn mu atweaban.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Me ba, sɛ nnebɔneyɛfo twetwe wo a, mma wɔn ho kwan.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Sɛ wɔka se, “Bra ma yɛnkɔ; ma yɛnkɔtetɛw na yenkum obi, ma yɛnkɔtɛw ntwɛn mmɔborɔni bi;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 yebenya nneɛma a ɛsom bo ahorow na yɛde asade ahyɛ yɛn afi ma;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 fa wo ho bɛhyɛ mu, na wubenya wo kyɛfa wɔ ahonyade no mu.”
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 Me ba, wo ne wɔn nnantew, mfa wo nan nsi wɔn akwan so;
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 Wɔn anan de ntɛmpɛ kɔ bɔne mu, na wɔde ahoɔhare ka mogya gu.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 So nni mfaso sɛ obi besum nnomaafiri wɔ beae a anomaa biara hu!
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 Saa nnipa yi tetɛw pɛ wɔn ankasa mogya; wɔtetɛw wɔn ankasa wɔn ho!
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Saa na wɔn a wodi akorɔnne akyi no awiei te; ɛma wɔhwere wɔn nkwa!
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Nyansa teɛ mu wɔ mmɔnten so, ɔma ne nne so wɔ aguabɔbea,
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 ɔteɛ mu wɔ afasu no atifi, ɔkasa wɔ kuropɔn no apon ano se,
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 “Mo adwenharefo, mobɛyɛ adwenhare akosi da bɛn? Fɛwdifo bedi fɛw akosi da bɛn? Nkwaseafo bekyi nimdeɛ akosi da bɛn?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Sɛ mutiee mʼanimka a, anka mekaa me koma mu nsɛm nyinaa kyerɛɛ mo ma muhuu me nsusuwii.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Nanso sɛ muyii mo aso, bere a mefrɛɛ mo na amfa obiara ho, bere a meteɛɛ me nsa mu,
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 sɛ mopoo mʼafotu, na moampɛ mʼanimka nti,
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 me nso mɛserew mo wɔ mo amanehunu mu; sɛ abɛbrɛsɛ bi bu fa mo so a, midi mo ho fɛw,
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 sɛ abɛbrɛsɛ bi bu fa mo so te sɛ ahum, na amanehunu bi bɔ fa mo so sɛ mfɛtɛ, na awerɛhow ne ɔhaw mene mo a,
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 “Afei wɔbɛfrɛ me, nanso meremmua; wɔbɛhwehwɛ me, nanso wɔrenhu me.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Esiane sɛ wokyii nimdeɛ na wɔampɛ sɛ wobesuro Awurade,
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 sɛ wɔpoo mʼafotu, na wobuu me nteɛso animtiaa nti,
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 wobedi wɔn akwan so aba; na wɔn nhyehyɛe mu aduan bɛmee wɔn.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 Na ntetekwaafo asoɔden bekum wɔn, na nkwaseafo tirimudɛ bɛsɛe wɔn;
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Nanso obiara a obetie me no, ɔbɛtena ase asomdwoe mu na ne ho bɛtɔ no a ɔrensuro ɔhaw biara.”
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
