Mmebusɛm 14
1 Ɔbea nyansafo si ne dan, nanso ɔbea kwasea de nʼankasa ne nsa dwiriw ne de gu fam.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Nea ne nantew teɛ no suro Awurade, na nea nʼakwan kyea no bu no animtiaa.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 Ɔkwasea kasa ma wɔbɔ nʼakyi abaa, nanso anyansafo ano bɔ wɔn ho ban.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Faako a anantwi nni no, adididaka no mu da mpan, na nantwi ahoɔden mu na nnɔbae pii fi ba.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Ɔdanseni nokwafo rennaadaa, ɔdansekurumni hwie atoro gu hɔ.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Ɔfɛwdifo hwehwɛ nyansa nanso onya, nanso wɔn a wɔwɔ nhumu nya nimdeɛ ntɛm.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Twe wo ho fi ɔkwasea ho, efisɛ, worennya nimdeɛ mfi nʼano.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Anitewfo nyansa ne sɛ wɔbɛdwene wɔn akwan ho, na nkwaseafo agyimisɛm yɛ nnaadaa.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Nkwaseafo de bɔne ho adwensakra di fɛw, na wɔn a wɔteɛ mu na anisɔ wɔ.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Koma biara nim ɔyaw wɔ ne mu, na obi foforo rentumi ne no nkyɛ nʼanigye.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 Wɔbɛsɛe amumɔyɛfo fi, nanso teefo ntamadan bɛyɛ frɔmfrɔm.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Ɔkwan bi wɔ hɔ a ɛteɛ wɔ onipa ani so, nanso awiei no, ɛkɔ owu mu.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Ɔserew mu mpo, koma tumi di yaw, na anigye tumi wie awerɛhow.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Akyirisanfo benya akatua sɛnea wɔn akwan te, na onipa pa nso benya ne de.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Atetekwaa gye biribiara di, nanso onitefo dwene nʼanammɔntu ho.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Onyansafo suro Awurade na oguan bɔne, nanso ɔkwasea yɛ asowui ne basabasa.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Onipa a ne bo nkyɛ fuw no yɛ nkwaseade, na wɔtɔn nea ɔpam apam bɔne no.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Ntetekwaafo agyapade ne gyimi, na wɔde nimdeɛ bɔ anitewfo abotiri.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Nnipa bɔnefo bɛkotow nnipa pa anim, na amumɔyɛfo akotow atreneefo apon ano.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Ahiafo de, wɔn yɔnkonom mpo mpɛ wɔn anim ahwɛ, nanso adefo wɔ nnamfonom bebree.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Nea obu ne yɔnko animtiaa yɛ bɔne, na nhyira nka nea ne yam ye ma ohiani.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 So wɔn a wɔbɔ pɔw bɔne nyera kwan ana? Nanso wɔn a wɔhyehyɛ nea eye no nya adɔe ne nokware.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Adwumadenyɛ nyinaa de mfaso ba, na kasahunu de, ɛkɔ ohia mu.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 Anyansafo ahonya ne wɔn abotiri, na nkwaseafo agyimisɛm sow gyimi aba.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Ɔdanseni nokwafo gye nkwa, nanso ɔdansekurumni yɛ ɔdaadaafo.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 Nea osuro Awurade no wɔ bammɔ a mu yɛ den, na ɛbɛyɛ guankɔbea ama ne mma.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 Awurade suro yɛ nkwa asuti, eyi onipa fi owu afiri mu.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Ɔman mu nnipa dodow yɛ ɔhene anuonyam, nanso sɛ asomfo nni hɔ a mmapɔmma no sɛe.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Onipa a ɔwɔ abodwokyɛre wɔ ntease a mu dɔ, na nea ne bo fu ntɛm no da agyimisɛm adi.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Koma mu asomdwoe ma nipadua nkwa, na anibere ma nnompe porɔw.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Nea ɔhyɛ ahiafo so no bu wɔn Yɛfo animtiaa, nanso nea ohu ohiani mmɔbɔ no hyɛ Onyankopɔn anuonyam.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Sɛ amanehunu ba a amumɔyɛfo hwe ase, nanso owu mu mpo atreneefo wɔ guankɔbea.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Nyansa te ntease koma mu, na nkwaseafo mu mpo, oyi ne ho adi.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Trenee pagyaw ɔman, na bɔne yɛ animguase ma nnipa nyinaa.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 Ɔhene ani sɔ ɔsomfo nyansani, na ɔsomfo nimguasefo hyɛ no abufuw.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
