< Mmebusɛm 13 >
1 Ɔba nyansafo tie nʼagya nkyerɛkyerɛ; na ɔfɛwdifo ntie animka.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 Nneɛma pa a efi onipa anom no ma no anigye, na wɔn a wonni nokware no kɔn dɔ kitikitiyɛ.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 Nea ɔkora nʼano no kora ne nkwa so, nanso nea ɔkasa a onsusuw ho no bɛba ɔsɛe mu.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 Onihawfo pere hwehwɛ nanso onya hwee, na nea ɔyɛ adwuma no nya nea ɔpɛ biara.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 Atreneefo kyi nea ɛnyɛ nokware, nanso amumɔyɛfo de aniwu ne ahohora ba.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Trenee bɔ ɔnokwafo ho ban, na amumɔyɛsɛm tu ɔbɔnefo gu.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Obi yɛ ne ho sɛ ɔdefo, a nso onni hwee, ɔfoforo yɛ ne ho sɛ ohiani, nso ɔwɔ ahonya bebree.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 Obi ahonya betumi agye no nkwa, nanso ohiani nte ahunahuna biara.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 Atreneefo kanea hyerɛn pa ara, nanso wodum amumɔyɛfo kanea.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Ahantan de ntɔkwaw nko ara na ɛba, na wohu nyansa wɔ wɔn a wotie afotu mu.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Ahonya a ɛnam ɔkwammɔne so no hwere ntɛm so, na nea ɔboa sika ano nkakrankakra no ma ɛdɔɔso.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Anidaso a wotu hyɛ da no bɔ koma ɔyare, nanso anigyinade a nsa aka no yɛ nkwadua.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 Nea otwiri akwankyerɛ no betua so ka, nanso wɔma nea ɔde obu ma mmara no akatua.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 Onyansafo nkyerɛkyerɛ te sɛ nkwa asuti, eyi onipa fi owu afiri mu.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Nhumu pa de adom ba, nanso atorofo akwan so yɛ den.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Ɔbadwemma biara yɛ nʼade wɔ nimdeɛ mu, nanso ɔkwasea da nʼagyimisɛm adi.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 Ɔsomafo mumɔyɛfo tɔ amane mu, nanso ɔnanmusini nokwafo de abodwo ba.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Nea ɔpo nteɛso no kɔ ohia ne animguase mu, na wɔhyɛ nea otie nteɛso no anuonyam.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 Akɔnnɔde a nsa aka ma ɔkra ani gye, nanso nkwaseafo kyi sɛ wɔtwe wɔn ho fi bɔne ho.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 Nea ɔne onyansafo nantew no hu nyansa, na nea ɔne nkwaseafo bɔ no hu amane.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 Ɔhaw di ɔbɔnefo akyi, na nkɔso yɛ ɔtreneeni akatua.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 Onipa pa de agyapade gyaw ne nenanom, na wɔkora ɔbɔnefo ahonyade so ma ɔtreneeni.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 Ohiani afum nnɔbae tumi ba pii, nanso ntɛnkyew pra kɔ.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 Nea ɔkyɛe nʼabaa so no tan ne ba, na nea ɔdɔ no no hwɛ sɛ ɔbɛteɛ no.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 Atreneefo didi ma wɔn koma mee, nanso ɔkɔm de amumɔyɛfo.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.