Kwadwom 5
1 Awurade, kae nea aba yɛn so; hwɛ, na hu yɛn animguase.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Wɔadan yɛn agyapade ama ahɔho, wɔde yɛn afi ama ananafo.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Yɛayɛ nyisaa na yenni agyanom, yɛn nanom yɛ akunafo.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Ɛsɛ sɛ yɛtɔ nsu a yɛnom; yebenya nnyina a, gye sɛ yɛtɔ.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Wɔn a wɔtaa yɛn no abɛn yɛn pɛɛ; Yɛabrɛ na yennya ahomegye.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Yɛde yɛn ho maa Misraim ne Asiria sɛnea yebenya aduan a ɛbɛso yɛn.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Yɛn agyanom yɛɛ bɔne, na wonni hɔ bio, na yɛn na wɔn asotwe abɛda yɛn so.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Nkoa di yɛn so, na obiara nni hɔ a obegye yɛn afi wɔn nsam.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Yɛde yɛn nkwa bɔ afɔre de pɛ yɛn anoduan, afoa a ɛwɔ sare so no nti.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Yɛn honam adɔ sɛ fononoo. Ɔkɔm ama atiridii abɔ yɛn.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Wɔato mmea mmonnaa wɔ Sion, ne mmabun a wɔwɔ Yuda nkurow so.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Wɔkyekyere mmapɔmma nsa na wɔasɛn wɔn; wɔmmfa nidi mma mpanyimfo.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Mmerante yɛ adwumaden wɔ awiyammo so; na mmerantewa nan toto wɔ nnyina duruduru ase.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Mpanyimfo ntena kuropɔn apon ano bio; mmerante agyae wɔn nnwonto.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Ahosɛpɛw afi yɛn koma mu; yɛn asaw adan agyaadwotwa.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Ahenkyɛw afi yɛn ti so. Yɛn ara, yennue sɛ yɛayɛ bɔne!
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Eyi nti yɛn koma atɔ beraw, eyinom nti yɛn ani so ayɛ kusuu
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 wɔ Sion bepɔw a ada mpan na sakraman nenam so no nti.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Wo, Awurade, di hene afebɔɔ; wʼahengua fi awo ntoatoaso kosi awo ntoatoaso.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Adɛn nti na wo werɛ fi yɛn daa yi? Adɛn nti na wagyaw yɛn, mmere tenten mu yi?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Ka yɛn bata wo ho bio, Awurade, na yɛatumi asan aba wo nkyɛn; yɛ yɛn nna foforo sɛ tete no
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 gye sɛ woapo yɛn koraa anaasɛ wo bo afuw yɛn mmoroso.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
