Hiob 33
1 “Na afei, Hiob, tie me nsɛm; yɛ aso ma biribiara a mɛka.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Merebebue mʼano; me nsɛm aba me tɛkrɛma so.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Me nsɛm fi koma a ɛteɛ mu; na mʼano de ahonim pa ka nea minim.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 Onyankopɔn Honhom na abɔ me; Otumfo no home ma me nkwa.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 Sɛ wubetumi a, ma me mmuae; siesie wo ho, na ka si mʼanim.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Wo ne me nyinaa yɛ pɛ wɔ Onyankopɔn anim; me nso wɔbɔɔ me fii dɔte mu.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Ɛnsɛ sɛ wusuro me, na ɛnsɛ sɛ me nsa yɛ den wɔ wo so.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 “Nanso woaka ama mate, mete saa nsɛm no, na wokae se,
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 ‘Meyɛ kronkron na minni bɔne; me ho tew na afɔdi biara nni me ho.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Nanso Onyankopɔn anya me ho mfomso wafa me sɛ ne tamfo.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 Ɔde me nan hyɛ mpokyerɛ mu; na nʼani wɔ mʼakwan nyinaa so.’
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 “Nanso meka mekyerɛ wo se, eyi mu de woayɛ mfomso, efisɛ Onyankopɔn so sen ɔdesani.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Na adɛn nti na wunwiinwii hyɛ no sɛ ommua onipa nsɛm biara ana?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Nanso Onyankopɔn kasa wɔ akwan ahorow so, na ebia nnipa nte.
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 Ɔkasa wɔ daeso ne anadwo anisoadehu mu, bere a nna afa nnipa na wɔada hatee wɔ wɔn mpa so no,
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 otumi kasa gu wɔn asom na ɔde kɔkɔbɔ yi wɔn hu,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 sɛ ɔbɛdan onipa afi nneyɛe bɔne ho na watwe no afi ahantan ho,
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 sɛ ɔmma ne kra nkɔ amoa mu na ɔnhwere ne nkwa wɔ afoa ano.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 Anaasɛ wotumi de mpa so yaw twe onipa aso nnompe mu yaw a ennyae da,
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 kosi sɛ ne kɔn nnɔ aduan na ne kra nso po aduan a ɛyɛ akɔnnɔ pa ara;
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 ɔfɔn yɛ basaa, na ne nnompe a anka ɛho akata no, ho da hɔ.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 Ne kra bɛn ɔda, na ne nkwa bɛn owu abɔfo.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 “Nanso sɛ ɔbɔfo bi wɔ nʼafa sɛ odimafo a, ɛyɛ apem mu baako, na ɔbɛkyerɛ no nea eye ma no,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 obehu no mmɔbɔ na waka se, ‘Munnyaa no na wankɔ ɔda mu; na manya mpatade ama no,’
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 afei ne were yɛ foforo sɛ abofra; na esi ne dedaw mu yɛ sɛ mmerantebere mu de.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 Ɔbɔ Onyankopɔn mpae na onya adom fi ne hɔ, ohu Onyankopɔn anim na ɔde ahosɛpɛw teɛ mu; na Onyankopɔn gye no bio sɛ ɔtreneeni.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Afei ɔba nnipa mu bɛka se, ‘Meyɛɛ bɔne na mekyeaa nea ɛteɛ, nanso mannya nea ɛfata me.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 Ogyee me kra na wamma no ankɔ ɔda mu, enti mɛtena ase na madi hann no mu dɛ.’
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 “Onyankopɔn yɛ eyinom nyinaa ma onipa, mprenu ne ne mprɛnsa so,
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 sɛnea ne kra renkɔ ɔda mu, na nkwa hann no ahyerɛn ne so.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 “Yɛ aso, Hiob, na tie me; yɛ dinn na menkasa.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Na sɛ wowɔ biribi ka a, bua me; kasa, na mepɛ sɛ wobu wo bem.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 Sɛ ɛnte saa nso a, ɛno de tie me. Yɛ dinn na mɛkyerɛ wo nyansa.”
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
