Hiob 28
1 “Beae a wotu dwetɛ wɔ hɔ ne beae a wɔnan sika kɔkɔɔ.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Wotu dade fi fam, na wɔnan kɔbere fi dadebo mu.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Onipa ma sum ba awiei; na ɔhwehwɛ kɔ akyirikyiri asase mu kɔhwehwɛ dadebo wɔ sum kabii mu.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Wɔde fagudetu afiri hyɛ beae a ɛmmɛn ɔdesani atenae, mmeae a nnipa anan nsii hɔ da, baabi a ɛmmɛn nnipa no, ɛhɔ na wodi aforosian.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Asase a ɛbɔ aduan no, wɔdan ase no te sɛ nea wɔde ogya na ayɛ;
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 hoabo fi nʼabotan mu na sikakɔkɔɔ mpɔw nso wɔ ne mfutuma mu.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Ɔkɔre biara nnim saa kwan a ahintaw no, akoroma biara ani nhuu ɛ.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Mmoa ahantanfo nsi hɔ na gyata nkɔdɛɛdɛɛ wɔ hɔ.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Onipa nsa paapae abotan dennen na ɔma mmepɔw ase da hɔ.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Otwa aka fa abotan mu, na ohu nʼademude nyinaa.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Ɔhwehwɛ baabi a nsubɔnten ti wɔ na ɔda nneɛma a ahintaw adi.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 “Nanso ɛhe na yebehu nea nyansa hyɛ? Ɛhe na ntease te?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Onipa renhu ne bo a ɛsom; wɔrenhu wɔ ateasefo asase so.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Na ebun ka se, ‘Enni me mu’; na po nso se, ‘Enni me nkyɛn.’
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ ankasa ntɔ, na wɔrentumi mfa dwetɛ nkari ne bo.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Wɔrentumi mfa Ofir sikakɔkɔɔ ntɔ apopobibiribo anaa hoabo nso saa ara.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Wɔrentumi mfa ahwehwɛ anaa sikakɔkɔɔ ntoto ho, na wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ nnwinne nsesa.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Ɛnsɛ sɛ yɛbɔ ahene panyin ne ahwehwɛbo din; nyansa bo sen nhene pa.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopia akraatebo ne no nsɛ; wɔrentumi mfa sikakɔkɔɔ kronkron ntɔ.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 “Ɛno de, na ɛhe na nyansa fi? Ɛhe na ntease te?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Wɔde asie abɔde biara ani, wɔde asie wim nnomaa mpo.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Ɔsɛe ne Owu ka se, ‘Yɛate no huhuhuhu kɛkɛ.’
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Onyankopɔn te ɔkwan a ɛkɔ hɔ ase, na ɔno nko ara na onim faako a ɛte,
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 efisɛ ɔhwɛ kodu nsase ano na ohu biribiara a ɛwɔ ɔsoro ase.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Bere a ɔhyɛɛ mframa ano den too hɔ na osusuw nsuwa no,
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 bere a ɔkaa no ɔhyɛ so kyerɛɛ osutɔ na otwaa kwan maa aprannaa no,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 afei ɔhwɛɛ nyansa na ɔkarii no hwɛe; na ogyee no too mu na ɔsɔɔ no hwɛe.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Na ɔka kyerɛɛ onipa se, ‘Awurade suro, ɛno ne nyansa; na sɛ wokyi bɔne, yɛ ntease.’”
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
