Mezmurlar 95

1 Gelin, RAB'be sevinçle haykıralım, Bizi kurtaran kayaya sevinç çığlıkları atalım,

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Şükranla huzuruna çıkalım, O'na sevinç ilahileri yükseltelim!

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 Çünkü RAB ulu Tanrı'dır, Bütün ilahların üstünde ulu kraldır.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 Yerin derinlikleri O'nun elindedir, Dağların dorukları da O'nun.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 Deniz O'nundur, çünkü O yarattı, Karaya da O'nun elleri biçim verdi.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 Gelin, tapınalım, eğilelim, Bizi yaratan RAB'bin önünde diz çökelim.

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 Çünkü O Tanrımız'dır, Bizse O'nun otlağının halkı, Elinin altındaki koyunlarız. Bugün sesini duyarsanız,

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 Meriva'da, o gün çölde, Massa'da olduğu gibi, Yüreklerinizi nasırlaştırmayın.

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 Yaptıklarımı görmelerine karşın, Atalarınız orada beni sınayıp denediler.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 Kırk yıl o kuşaktan hep iğrendim, “Yüreği kötü yola sapan bir halktır” dedim, “Yollarımı bilmiyorlar.”

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 Bu yüzden öfkeyle ant içtim: “Huzur diyarıma asla girmeyecekler!”

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»