Mezmurlar 94
1 Ya RAB, öç alıcı Tanrı, Saç ışığını, ey öç alıcı Tanrı!
Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
2 Kalk, ey yeryüzünün yargıcı, Küstahlara hak ettikleri cezayı ver!
Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
3 Kötüler ne zamana dek, ya RAB, Ne zamana dek sevinip coşacak?
Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
4 Ağızlarından küstahlık dökülüyor, Suç işleyen herkes övünüyor.
Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
5 Halkını eziyorlar, ya RAB, Kendi halkına eziyet ediyorlar.
Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
6 Dulu, garibi boğazlıyor, Öksüzleri öldürüyorlar.
Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
7 “RAB görmez” diyorlar, “Yakup'un Tanrısı dikkat etmez.”
Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
8 Ey halkın içindeki budalalar, dikkat edin; Ey aptallar, ne zaman akıllanacaksınız?
Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
9 Kulağı yaratan işitmez mi? Göze biçim veren görmez mi?
Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
10 Ulusları yola getiren yargılamaz mı? İnsanı eğiten bilmez mi?
Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
11 RAB insanın düşüncelerinin Boş olduğunu bilir.
Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
12 Ne mutlu, ya RAB, yola getirdiğin, Yasanı öğrettiğin insana!
Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
13 Kötüler için çukur kazılıncaya dek, Onu sıkıntılı günlerden kurtarıp rahatlatırsın.
til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
14 Çünkü RAB halkını reddetmez, Kendi halkını terk etmez.
For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
15 Adalet yine doğruluk üzerine kurulacak, Yüreği temiz olan herkes ona uyacak.
For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
16 Kötülere karşı beni kim savunacak? Kim benim için suçlulara karşı duracak?
Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
17 RAB yardımcım olmasaydı, Şimdiye dek sessizlik diyarına göçmüştüm bile.
Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
18 “Ayağım kayıyor” dediğimde, Sevgin ayakta tutar beni, ya RAB.
Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
19 Kaygılar içimi sarınca, Senin avutmaların gönlümü sevindirir.
Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
20 Yasaya dayanarak haksızlık yapan koltuk sahibi Seninle bağdaşır mı?
Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
21 Onlar doğruya karşı birleşiyor, Suçsuzu ölüme mahkûm ediyorlar.
Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
22 Ama RAB bana kale oldu, Tanrım sığındığım kaya oldu.
Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
23 Tanrımız RAB yaptıkları kötülüğü Kendi başlarına getirecek, Kötülükleri yüzünden köklerini kurutacak, Evet, köklerini kurutacak.
Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
