< Mezmurlar 91 >
1 Yüceler Yücesi'nin barınağında oturan, Her Şeye Gücü Yeten'in gölgesinde barınır.
Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,
2 “O benim sığınağım, kalemdir” derim RAB için, “Tanrım'dır, O'na güvenirim.”
han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»
3 Çünkü O seni avcı tuzağından, Ölümcül hastalıktan kurtarır.
For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.
4 Seni kanatlarının altına alır, Onların altına sığınırsın. O'nun sadakati senin kalkanın, siperin olur.
Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.
5 Ne gecenin dehşetinden korkarsın, Ne gündüz uçan oktan, Ne karanlıkta dolaşan hastalıktan, Ne de öğleyin yok eden kırgından.
Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,
for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.
7 Yanında bin kişi, Sağında on bin kişi kırılsa bile, Sana dokunmaz.
Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.
8 Sen yalnız kendi gözlerinle seyredecek, Kötülerin cezasını göreceksin.
Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.
9 Sen RAB'bi kendine sığınak, Yüceler Yücesi'ni konut edindiğin için,
«For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.
10 Başına kötülük gelmeyecek, Çadırına felaket yaklaşmayacak.
Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.
11 Çünkü Tanrı meleklerine buyruk verecek, Gideceğin her yerde seni korusunlar diye.
For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.
12 Elleri üzerinde taşıyacaklar seni, Ayağın bir taşa çarpmasın diye.
Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.
13 Aslanın, kobranın üzerine basıp geçeceksin, Genç aslanı, yılanı çiğneyeceksin.
På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.
14 “Beni sevdiği için Onu kurtaracağım” diyor RAB, “Beni iyi tanıdığı için Ona kale olacağım.
«Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.
15 Bana seslenince onu yanıtlayacağım, Sıkıntıda onun yanında olacağım, Kurtarıp yücelteceğim onu.
Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.
16 Onu uzun ömürle doyuracak, Ona kurtarışımı göstereceğim.”
Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»