< Mezmurlar 83 >
1 İlahi - Asaf'ın mezmuru Ey Tanrı, susma, Sessiz, hareketsiz kalma!
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 Bak, düşmanların kargaşa çıkarıyor, Senden nefret edenler boy gösteriyor.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 Halkına karşı kurnazlık peşindeler, Koruduğun insanlara dolap çeviriyorlar.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 “Gelin, bu ulusun kökünü kazıyalım” diyorlar, “İsrail'in adı bir daha anılmasın!”
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 Hepsi sözbirliği etmiş, düzen kuruyor, Sana karşı anlaşmaya vardı:
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 Edomlular, İsmaililer, Moavlılar, Hacerliler,
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Geval, Ammon, Amalek, Filist ve Sur halkı.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Asur da onlara katıldı, Lutoğulları'na güç verdiler. (Sela)
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Onlara Midyan'a, Kişon Vadisi'nde Sisera'ya ve Yavin'e yaptığını yap:
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 Onlar Eyn-Dor'da yok oldular, Toprak için gübreye döndüler.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Onların soylularına Orev ve Zeev'e yaptığını, Beylerine Zevah ve Salmunna'ya yaptığını yap.
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 Onlar: “Gelin, sahiplenelim Tanrı'nın otlaklarını” demişlerdi.
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 Ey Tanrım, savrulan toza, Rüzgarın sürüklediği saman çöpüne çevir onları!
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 Orman yangını gibi, Dağları tutuşturan alev gibi,
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 Fırtınanla kovala, Kasırganla dehşete düşür onları!
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Utançla kapla yüzlerini, Sana yönelsinler, ya RAB.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Sonsuza dek utanç ve dehşet içinde kalsınlar, Rezil olup yok olsunlar.
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 Senin adın RAB'dir, Anlasınlar yalnız senin yeryüzüne egemen en yüce Tanrı olduğunu.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!