Mezmurlar 78
1 Asaf'ın Maskili Dinle, ey halkım, öğrettiklerimi, Kulak ver ağzımdan çıkan sözlere.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 Özdeyişlerle söze başlayacağım, Eski sırları anlatacağım,
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 Duyduğumuzu, bildiğimizi, Atalarımızın bize anlattığını.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 Torunlarından bunları gizlemeyeceğiz; RAB'bin övgüye değer işlerini, Gücünü, yaptığı harikaları Gelecek kuşağa duyuracağız.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 RAB Yakup soyuna koşullar bildirdi, İsrail'e yasa koydu. Bunları çocuklarına öğretsinler diye Atalarımıza buyruk verdi.
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 Öyle ki, gelecek kuşak, yeni doğacak çocuklar bilsinler, Onlar da kendi çocuklarına anlatsınlar,
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 Tanrı'ya güven duysunlar, Tanrı'nın yaptıklarını unutmasınlar, O'nun buyruklarını yerine getirsinler;
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 Ataları gibi inatçı, başkaldırıcı, Yüreği kararsız, Tanrı'ya sadakatsiz bir kuşak olmasınlar.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 Oklarla, yaylarla kuşanmış Efrayimoğulları Savaş günü sırtlarını döndüler.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 Tanrı'nın antlaşmasına uymadılar, O'nun yasasına göre yaşamayı reddettiler.
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 Unuttular O'nun işlerini, Kendilerine gösterdiği harikaları.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 Mısır'da, Soan bölgesinde Tanrı harikalar yapmıştı atalarının önünde.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 Denizi yarıp geçirmişti onları, Bir duvar gibi ayakta tutmuştu suları.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 Gündüz bulutla, Gece ateş ışığıyla onlara yol göstermişti.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 Çölde kayaları yarmış, Sanki dipsiz kaynaklardan Onlara kana kana su içirmişti.
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 Kayadan akarsular fışkırtmış, Suları ırmak gibi akıtmıştı.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 Ama onlar çölde Yüceler Yücesi'ne başkaldırarak Günah işlemeye devam ettiler.
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 Canlarının çektiği yiyeceği isteyerek İçlerinde Tanrı'yı denediler.
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 “Tanrı çölde sofra kurabilir mi?” diyerek, Tanrı'ya karşı konuştular.
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 “Bak, kayaya vurunca sular fışkırdı, Dereler taştı. Peki, ekmek de verebilir mi, Et sağlayabilir mi halkına?”
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 RAB bunu duyunca çok öfkelendi, Yakup'a ateş püskürdü, Öfkesi tırmandı İsrail'e karşı;
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 Çünkü Tanrı'ya inanmıyorlardı, O'nun kurtarıcılığına güvenmiyorlardı.
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 Yine de RAB buyruk verdi bulutlara, Kapaklarını açtı göklerin;
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 Man yağdırdı onları beslemek için, Göksel tahıl verdi onlara.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Meleklerin ekmeğini yedi her biri, Doyasıya yiyecek gönderdi onlara.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 Doğu rüzgarını estirdi göklerde, Gücüyle güney rüzgarına yol gösterdi.
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 Toz gibi et yağdırdı başlarına, Deniz kumu kadar kuş;
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 Ordugahlarının ortasına, Konakladıkları yerin çevresine düşürdü.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 Yediler, tıka basa doydular, İsteklerini yerine getirdi Tanrı.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 Ancak onlar isteklerine doymadan, Daha ağızları doluyken,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 Tanrı'nın öfkesi parladı üzerlerine. En güçlülerini öldürdü, Yere serdi İsrail yiğitlerini.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 Yine de günah işlemeye devam ettiler, O'nun harikalarına inanmadılar.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 Bu yüzden Tanrı onların günlerini boşluk, Yıllarını dehşet içinde bitirdi.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 Tanrı onları öldürdükçe O'na yönelmeye, İstekle O'nu yeniden aramaya başlıyorlardı.
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 Tanrı'nın kayaları olduğunu, Yüce Tanrı'nın kurtarıcıları olduğunu anımsıyorlardı.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 Oysa ağızlarıyla O'na yaltaklanıyor, Dilleriyle yalan söylüyorlardı.
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 O'na yürekten bağlı değillerdi, Antlaşmasına sadık kalmadılar.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 Yine de Tanrı sevecendi, Suçlarını bağışlıyor, onları yok etmiyordu; Çok kez öfkesini tuttu, Bütün gazabını göstermedi.
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 Onların yalnızca insan olduğunu anımsadı, Geçip giden, dönmeyen bir rüzgar gibi.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 Çölde kaç kez O'na başkaldırdılar, Issız yerlerde O'nu gücendirdiler!
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 Defalarca denediler Tanrı'yı, İncittiler İsrail'in Kutsalı'nı.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 Anımsamadılar O'nun güçlü elini, Kendilerini düşmandan kurtardığı günü,
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 Mısır'da gösterdiği belirtileri, Soan bölgesinde yaptığı şaşılası işleri.
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 Mısır'ın kanallarını kana çevirdi, Sularını içemediler.
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 Gönderdiği at sinekleri yedi halkı, Gönderdiği kurbağalar yok etti ülkeyi.
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 Ekinlerini tırtıllara, Emeklerinin ürününü çekirgelere verdi.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 Asmalarını doluyla, Yabanıl incir ağaçlarını iri dolu taneleriyle yok etti.
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 Büyükbaş hayvanlarını kırgına, Küçükbaş hayvanlarını yıldırıma teslim etti.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 Üzerlerine kızgın öfkesini, Gazap, hışım, bela Ve bir alay kötülük meleği gönderdi.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 Yol verdi öfkesine, Canlarını ölümden esirgemedi, Onları salgın hastalığın pençesine düşürdü.
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 Mısır'da bütün ilk doğanları, Ham'ın çadırlarında bütün ilk çocukları vurdu.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 Kendi halkını davar gibi götürdü, Çölde onları bir sürü gibi güttü.
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 Onlara güvenlik içinde yol gösterdi, korkmadılar; Düşmanlarınıysa deniz yuttu.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 Böylece onları kendi kutsal topraklarının sınırına, Sağ elinin kazandığı dağlık bölgeye getirdi.
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 Önlerinden ulusları kovdu, Mülk olarak topraklarını İsrail oymakları arasında bölüştürdü. Halkını konutlarına yerleştirdi.
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 Ama onlar yüce Tanrı'yı denediler, O'na başkaldırdılar, Koşullarına uymadılar.
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 Döneklik edip ataları gibi ihanet ettiler, Güvenilmez bir yay gibi bozuk çıktılar.
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 Puta taptıkları yerlerle O'nu kızdırdılar, Putlarıyla O'nu kıskandırdılar.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 Tanrı bunları duyunca çok öfkelendi, İsrail'i büsbütün reddetti.
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 İnsanlar arasında kurduğu çadırı, Şilo'daki konutunu terk etti.
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 Kudretini tutsaklığa, Görkemini düşman eline teslim etti.
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 Halkını kılıç önüne sürdü, Öfkesini kendi halkından çıkardı.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 Gençlerini ateş yuttu, Kızlarına düğün türküsü söylenmez oldu.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 Kâhinleri kılıç altında öldü, Dul kadınları ağlayamadı.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 O zaman Rab uykudan uyanır gibi, Şarabın rehavetinden ayılan bir yiğit gibi oldu.
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 Düşmanlarını püskürttü, Onları sonsuz utanca boğdu.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 Tanrı Yusuf soyunu reddetti, Efrayim oymağını seçmedi;
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 Ancak Yahuda oymağını, Sevdiği Siyon Dağı'nı seçti.
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 Tapınağını doruklar gibi, Sonsuzluk için kurduğu yeryüzü gibi yaptı.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 Kulu Davut'u seçti, Onu koyun ağılından aldı.
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 Halkı Yakup'u, kendi halkı İsrail'i gütmek için, Onu yavru kuzuların ardından getirdi.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 Böylece Davut onlara dürüstçe çobanlık etti, Becerikli elleriyle onlara yol gösterdi.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
