< Mezmurlar 71 >

1 Ya RAB, sana sığınıyorum, Utandırma beni hiçbir zaman!
Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!
2 Adaletinle kurtar beni, tehlikeden uzaklaştır, Kulak ver bana, kurtar beni!
Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!
3 Sığınacak kayam ol, Her zaman başvurabileceğim; Buyruk ver, kurtulayım, Çünkü kayam ve kalem sensin.
Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.
4 Ey Tanrım, kurtar beni Kötünün elinden, haksızın, gaddarın pençesinden!
Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!
5 Çünkü umudum sensin, ey Egemen RAB, Gençliğimden beri dayanağım sensin.
For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.
6 Doğduğum günden beri sana güveniyorum, Beni ana rahminden çıkaran sensin. Övgülerim hep sanadır.
På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.
7 Birçokları için iyi bir örnek oldum, Çünkü sen güçlü sığınağımsın.
Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.
8 Ağzımdan sana övgü eksilmez, Gün boyu yüceliğini anarım.
Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.
9 Yaşlandığımda beni reddetme, Gücüm tükendiğinde beni terk etme!
Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!
10 Çünkü düşmanlarım benden söz ediyor, Beni öldürmek isteyenler birbirine danışıyor,
For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,
11 “Tanrı onu terk etti” diyorlar, “Kovalayıp yakalayın, Kurtaracak kimsesi yok!”
og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»
12 Ey Tanrı, benden uzak durma, Tanrım, yardımıma koş!
Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!
13 Utansın, yok olsun beni suçlayanlar, Utanca, rezalete bürünsün kötülüğümü isteyenler.
Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!
14 Ama ben her zaman umutluyum, Sana övgü üstüne övgü dizeceğim.
Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.
15 Gün boyu senin zaferini, Kurtarışını anlatacağım, Ölçüsünü bilmesem de.
Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.
16 Ey Egemen RAB, gelip yiğitliklerini, Senin, yalnız senin zaferini duyuracağım.
Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.
17 Ey Tanrı, çocukluğumdan beri beni sen yetiştirdin, Senin harikalarını hâlâ anlatıyorum.
Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.
18 Yaşlanıp saçlarıma ak düşse bile Terk etme beni, ey Tanrı, Gücünü gelecek kuşağa, Kudretini sonrakilere anlatana dek.
Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.
19 Ey Tanrı, doğruluğun göklere erişiyor, Büyük işler yaptın, Senin gibisi var mı, ey Tanrı?
Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?
20 Sen ki, bana birçok kötü sıkıntı gösterdin, Bana yeniden yaşam verecek, Beni toprağın derinliklerinden çıkaracaksın.
Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.
21 Saygınlığımı artıracak, Yine beni avutacaksın.
Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.
22 Ben de seni, Senin sadakatini çenkle öveceğim, ey Tanrım, Lir çalarak seni ilahilerle öveceğim, Ey İsrail'in Kutsalı!
So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.
23 Seni ilahilerle överken, Dudaklarımla, varlığımla sevincimi dile getireceğim, Çünkü sen beni kurtardın.
Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.
24 Dilim gün boyu senin zaferinden söz edecek, Çünkü kötülüğümü isteyenler Utanıp rezil oldu.
Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

< Mezmurlar 71 >