< Mezmurlar 7 >
1 Benyaminli Kûş'un sözlerine ilişkin Davut'un RAB'be okuduğu şigayon Sana sığınıyorum, ya RAB Tanrım! Peşime düşenlerden kurtar beni, Özgür kıl.
Ein siggajon av David, som han song for Herren på grunn av benjaminiten Kus’ ord. Herre, min Gud! Eg flyr til deg; frels meg frå alle mine forfylgjarar og berga meg,
2 Yoksa aslan gibi parçalayacaklar beni, Kurtaracak biri yok diye, Lime lime edecekler etimi.
so han ikkje som ei løva skal riva ut mi sjæl, riva sund, og ingen som bergar!
3 Ya RAB Tanrım, eğer şunu yaptıysam: Birine haksızlık ettiysem,
Herre, min Gud! Dersom eg hev gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
4 Dostuma ihanet ettiysem, Düşmanımı nedensiz soyduysam,
dersom eg hev gjort vondt imot den som heldt fred med meg, og plundra den som trengde meg utan orsak:
5 Ardıma düşsün düşman, Yakalasın beni, Canımı yerde çiğnesin, Ayak altına alsın onurumu. (Sela)
so lat fienden forfylgja mi sjæl og nå henne og trøda ned mitt liv til jordi og leggja mi æra i moldi! (Sela)
6 Öfkeyle kalk, ya RAB! Düşmanlarımın gazabına karşı çık! Benim için uyan! Buyur, adalet olsun.
Statt upp, Herre, i din vreide! reis deg upp imot ofsen hjå deim som trengjer meg, og vakna upp til hjelp for meg, du som hev påbode dom!
7 Uluslar topluluğu çevreni sarsın, Onları yüce katından yönet.
Og lat ei samling av folkeslag standa rundt ikring deg, og far upp att yver deim til det høge!
8 RAB halkları yargılar; Beni de yargıla, ya RAB, Doğruluğuma, dürüstlüğüme göre.
Herren held dom yver folki. Døm meg, Herre, etter mi rettferd og etter den uskyld som er hjå meg!
9 Ey adil Tanrım! Kötülerin kötülüğü son bulsun, Doğrular güvene kavuşsun, Sen ki akılları, gönülleri sınarsın.
Lat då vondskapen hjå dei ugudlege få ende, og styrk den rettferdige! For du er den som prøver hjarto og nyro, ein rettferdig Gud.
10 Tanrı kalkan gibi yanıbaşımda, Temiz yüreklileri O kurtarır.
Min skjold er hjå Gud, han frelser deim som er trugne i hjarta.
11 Tanrı adil bir yargıçtır, Öyle bir Tanrı ki, her gün öfke saçar.
Gud er ein rettferdig domar, og ein Gud som harmast kvar dag.
12 Kötüler yola gelmezse, Tanrı kılıcını biler, Yayını gerip hedefine kurar.
So framt ein ikkje vender um, so kvesser han sitt sverd; sin boge hev han spent og gjort ferdig
13 Hazır bekler ölümcül silahları, Alevli okları.
og stelt til banevåpn til rettes imot honom; sine piler gjer han brennande.
14 İşte kötü insan kötülük sancıları çekiyor, Fesada gebe kalmış, Yalan doğuruyor.
Sjå, han skal til å føda misgjerning; han gjeng med ulukka og føder lygn.
15 Bir kuyu açıp kazıyor, Kazdığı kuyuya kendisi düşüyor.
Ei grav hev han grave og hola ut; men han fell i den greft som han gjorde.
16 Kötülüğü kendi başına gelecek, Zorbalığı kendi tepesine inecek.
Den ulukka han gjer, kjem att yver hans hovud, og yver hans kvervel fell hans valdsverk ned.
17 Şükredeyim doğruluğu için RAB'be, Yüce RAB'bin adını ilahilerle öveyim.
Eg vil prisa Herren etter hans rettferd og lovsyngja namnet åt Herren den Høgste.