Mezmurlar 69
1 Müzik şefi için - “Zambaklar” makamında - Davut'un mezmuru Kurtar beni, ey Tanrı, Sular boyuma ulaştı.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Dipsiz batağa gömülüyorum, Basacak yer yok. Derin sulara battım, Sellere kapıldım.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Tükendim feryat etmekten, Boğazım kurudu; Gözlerimin feri sönüyor Tanrım'ı beklemekten.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Yok yere benden nefret edenler Saçlarımdan daha çok. Kalabalıktır canıma kasteden haksız düşmanlarım. Çalmadığım malı nasıl geri verebilirim?
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Akılsızlığımı biliyorsun, ey Tanrı, Suçlarım senden gizli değil.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Ya Rab, Her Şeye Egemen RAB, Utanmasın sana umut bağlayanlar benim yüzümden! Ey İsrail'in Tanrısı, Benim yüzümden sana yönelenler rezil olmasın!
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Senin uğruna hakarete katlandım, Utanç kapladı yüzümü.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Kardeşlerime yabancı, Annemin öz oğullarına uzak kaldım.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Çünkü evin için gösterdiğim gayret beni yiyip bitirdi, Sana edilen hakaretlere ben uğradım.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Oruç tutup ağlayınca, Yine hakarete uğradım.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Çula büründüğüm zaman Alay konusu oldum.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Kent kapısında oturanlar beni çekiştiriyor, Sarhoşların türküsü oldum.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Ama benim duam sanadır, ya RAB. Ey Tanrı, sevginin bolluğuyla, Güvenilir kurtarışınla uygun gördüğünde Yanıtla beni.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Beni çamurdan kurtar, İzin verme batmama; Benden nefret edenlerden, Derin sulardan kurtulayım.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Seller beni sürüklemesin, Engin beni yutmasın, Ölüm çukuru ağzını üstüme kapamasın.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Yanıt ver bana, ya RAB, Çünkü sevgin iyidir. Yüzünü çevir bana büyük merhametinle!
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 Kulundan yüzünü gizleme, Çünkü sıkıntıdayım, hemen yanıtla beni!
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Yaklaş bana, kurtar canımı, Al başımdan düşmanlarımı.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Bana nasıl hakaret edildiğini, Utandığımı, rezil olduğumu biliyorsun; Düşmanlarımın hepsi senin önünde.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Hakaret kalbimi kırdı, dertliyim, Acılarımı paylaşacak birini bekledim, çıkmadı, Avutacak birini aradım, bulamadım.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Yiyeceğime zehir kattılar, Sirke içirdiler susadığımda.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Önlerindeki sofra tuzak olsun onlara, Yandaşları için kapan olsun!
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Gözleri kararsın, göremesinler! Bellerini hep bükük tut!
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Gazabını yağdır üzerlerine, Öfkenin ateşi yapışsın yakalarına!
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Issız kalsın konakları, Çadırlarında oturan olmasın!
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Çünkü senin vurduğun insanlara zulmediyor, Yaraladığın insanların acısını konuşuyorlar.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Ceza yağdır başlarına, Senin tarafından aklanmasınlar!
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Yaşam kitabından silinsin adları, Doğrularla yan yana yazılmasınlar!
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Bense ezilmiş ve kederliyim, Senin kurtarışın, ey Tanrı, bana bir kale olsun!
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Tanrı'nın adını ezgilerle öveceğim, Şükranlarımla O'nu yücelteceğim.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 RAB'bi bir öküzden, Boynuzlu, tırnaklı bir boğadan Daha çok hoşnut eder bu.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Mazlumlar bunu görünce sevinsin, Ey Tanrı'ya yönelen sizler, yüreğiniz canlansın.
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Çünkü RAB yoksulları işitir, Kendi tutsak halkını hor görmez.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 O'na övgüler sunun, ey yer, gök, Denizler ve onlardaki bütün canlılar!
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Çünkü Tanrı Siyon'u kurtaracak, Yahuda kentlerini onaracak; Halk oraya yerleşip sahibi olacak.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 Kullarının çocukları orayı miras alacak, O'nun adını sevenler orada oturacak.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
