Mezmurlar 38

1 Anma sunusu için Davut'un mezmuru Ya RAB, öfkelenip azarlama beni, Gazapla yola getirme!

Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!

2 Okların içime saplandı, Elin üzerime indi.

For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.

3 Öfken yüzünden sağlığım bozuldu, Günahım yüzünden rahatım kaçtı.

Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.

4 Çünkü suçlarım başımdan aştı, Taşınmaz bir yük gibi sırtımda ağırlaştı.

For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.

5 Akılsızlığım yüzünden Yaralarım iğrenç, irinli.

Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.

6 Eğildim, iki büklüm oldum, Gün boyu yaslı dolaşıyorum.

Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.

7 Çünkü belim ateş içinde, Sağlığım bozuk.

For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.

8 Tükendim, ezildim alabildiğine, İnliyorum yüreğimin acısından.

Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.

9 Ya Rab, bütün özlemlerimi bilirsin, İniltilerim senden gizli değil.

Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.

10 Yüreğim çarpıyor, gücüm tükeniyor, Gözlerimin feri bile söndü.

Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.

11 Eşim dostum kaçar oldu derdimden, Yakınlarım uzak duruyor benden.

Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.

12 Canıma susayanlar bana tuzak kuruyor, Zararımı isteyenler kuyumu kazıyor, Gün boyu hileler düşünüyorlar.

Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.

13 Ama ben bir sağır gibi duymuyorum, Bir dilsiz gibi ağzımı açmıyorum;

Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.

14 Duymaz, Ağzında yanıt bulunmaz bir adama döndüm.

Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.

15 Umudum sende, ya RAB, Sen yanıtlayacaksın, ya Rab, Tanrım benim!

For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!

16 Çünkü dua ediyorum: “Halime sevinmesinler, Ayağım kayınca böbürlenmesinler!”

For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»

17 Düşmek üzereyim, Acım hep içimde.

For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.

18 Suçumu itiraf ediyorum, Günahım yüzünden kaygılanıyorum.

For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.

19 Ama düşmanlarım güçlü ve dinç, Yok yere benden nefret edenler çok.

Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.

20 İyiliğe karşı kötülük yapanlar bana karşı çıkar, İyiliğin peşinde olduğum için.

Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.

21 Beni terk etme, ya RAB! Ey Tanrım, benden uzak durma!

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!

22 Yardımıma koş, Ya Rab, kurtuluşum benim!

Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!