Mezmurlar 38

1 Anma sunusu için Davut'un mezmuru Ya RAB, öfkelenip azarlama beni, Gazapla yola getirme!

En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

2 Okların içime saplandı, Elin üzerime indi.

For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

3 Öfken yüzünden sağlığım bozuldu, Günahım yüzünden rahatım kaçtı.

Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

4 Çünkü suçlarım başımdan aştı, Taşınmaz bir yük gibi sırtımda ağırlaştı.

For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

5 Akılsızlığım yüzünden Yaralarım iğrenç, irinli.

Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

6 Eğildim, iki büklüm oldum, Gün boyu yaslı dolaşıyorum.

Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

7 Çünkü belim ateş içinde, Sağlığım bozuk.

For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

8 Tükendim, ezildim alabildiğine, İnliyorum yüreğimin acısından.

Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

9 Ya Rab, bütün özlemlerimi bilirsin, İniltilerim senden gizli değil.

Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

10 Yüreğim çarpıyor, gücüm tükeniyor, Gözlerimin feri bile söndü.

Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

11 Eşim dostum kaçar oldu derdimden, Yakınlarım uzak duruyor benden.

Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

12 Canıma susayanlar bana tuzak kuruyor, Zararımı isteyenler kuyumu kazıyor, Gün boyu hileler düşünüyorlar.

Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

13 Ama ben bir sağır gibi duymuyorum, Bir dilsiz gibi ağzımı açmıyorum;

Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

14 Duymaz, Ağzında yanıt bulunmaz bir adama döndüm.

Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

15 Umudum sende, ya RAB, Sen yanıtlayacaksın, ya Rab, Tanrım benim!

For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

16 Çünkü dua ediyorum: “Halime sevinmesinler, Ayağım kayınca böbürlenmesinler!”

For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

17 Düşmek üzereyim, Acım hep içimde.

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

18 Suçumu itiraf ediyorum, Günahım yüzünden kaygılanıyorum.

For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

19 Ama düşmanlarım güçlü ve dinç, Yok yere benden nefret edenler çok.

Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

20 İyiliğe karşı kötülük yapanlar bana karşı çıkar, İyiliğin peşinde olduğum için.

Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

21 Beni terk etme, ya RAB! Ey Tanrım, benden uzak durma!

Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

22 Yardımıma koş, Ya Rab, kurtuluşum benim!

Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!