Mezmurlar 33
1 Ey doğru insanlar, RAB'be sevinçle haykırın! Dürüstlere O'nu övmek yaraşır.
Fagna dykk høgt i Herren, de rettferdige! For de trurøkne sømer seg lovsong.
2 Lir çalarak RAB'be şükredin, On telli çenk eşliğinde O'nu ilahilerle övün.
Prisa Herren med strengeleik, lovsyng honom til tistrengja harpa!
3 O'na yeni bir ezgi söyleyin, Sevinç çığlıklarıyla sazınızı konuşturun.
Syng honom ein ny song, rør strengen fagert med fagnadljod.
4 Çünkü RAB'bin sözü doğrudur, Her işi sadakatle yapar.
For Herrens ord er ærleg meint, og all hans gjerning er trufast.
5 Doğruluğu, adaleti sever, RAB'bin sevgisi yeryüzünü doldurur.
Han elskar rettferd og rett; av Herrens nåde er jordi full.
6 Gökler RAB'bin sözüyle, Gök cisimleri ağzından çıkan solukla yaratıldı.
Himlarne er skapte ved Herrens ord, og all deira her ved hans munns ande.
7 Deniz sularını bir araya toplar, Engin suları ambarlara depolar.
Han samlar havsens vatn som ei muga, legg dei djupe vatn i upplagshus.
8 Bütün yeryüzü RAB'den korksun, Dünyada yaşayan herkes O'na saygı duysun.
All jordi må ottast for Herren, for honom ræddast alle som bur i mannheimen.
9 Çünkü O söyleyince, her şey var oldu; O buyurunca, her şey belirdi.
For han tala, og so vart det; han baud, og so stod det der.
10 RAB ulusların planlarını bozar, Halkların tasarılarını boşa çıkarır.
Herren spiller heidningefolks råd, gjer folkeslags tankar til inkjes.
11 Ama RAB'bin planları sonsuza dek sürer, Yüreğindeki tasarılar kuşaklar boyunca değişmez.
Herrens råd stend ved lag i all æva, hans hjartans tankar frå ætt til ætt.
12 Ne mutlu Tanrısı RAB olan ulusa, Kendisi için seçtiği halka!
Sælt er det folk som hev Herren til sin Gud, det folk som han valde ut til sin arv.
13 RAB göklerden bakar, Bütün insanları görür.
Frå himmelen skodar Herren ned, han ser alle menneskjeborni.
14 Oturduğu yerden, Yeryüzünde yaşayan herkesi gözler.
Frå den staden der han bur, ser han ned til alle som bur på jordi,
15 Herkesin yüreğini yaratan, Yaptıkları her şeyi tartan O'dur.
han som lagar deira hjarto alle saman, han som merkar alle deira gjerningar.
16 Ne büyük ordularıyla zafer kazanan kral var, Ne de büyük gücüyle kurtulan yiğit.
Ein konge vert ikkje frelst ved sin store styrke, ei kjempa ikkje berga ved si store kraft.
17 Zafer için at boş bir umuttur, Büyük gücüne karşın kimseyi kurtaramaz.
Hesten er sviksam hjelp til frelsa, og med sin store styrke bergar han ikkje.
18 Ama RAB'bin gözü kendisinden korkanların, Sevgisine umut bağlayanların üzerindedir;
Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde
19 Böylece onları ölümden kurtarır, Kıtlıkta yaşamalarını sağlar.
til å fria deira sjæl frå dauden og halda deim i live i hungersnaud.
20 Umudumuz RAB'dedir, Yardımcımız, kalkanımız O'dur.
Vår sjæl stundar på Herren; han er vår hjelp og vår skjold.
21 O'nda sevinç bulur yüreğimiz, Çünkü O'nun kutsal adına güveniriz.
For i honom gled vårt hjarta seg, for me set vår lit til hans heilage namn.
22 Madem umudumuz sende, Sevgin üzerimizde olsun, ya RAB!
Di nåde, Herre, vere yver oss, so som me vonar på deg!
