< Mezmurlar 32 >

1 Davut'un mezmuru - Maskil Ne mutlu isyanı bağışlanan, Günahı örtülen insana!
Av David; ein song til lærdom. Sæl er den som hans misgjerd er forlati og hans synd yverbreidd!
2 Suçu RAB tarafından sayılmayan, Ruhunda hile bulunmayan insana ne mutlu!
Sælt er det menneskje som Herren ikkje tilreknar skuld, og som er utan svik i si ånd!
3 Sustuğum sürece Kemiklerim eridi, Gün boyu inlemekten.
Då eg tagde, morkna mine bein, med di eg stunde heile dagen.
4 Çünkü gece gündüz Elin üzerimde ağırlaştı. Dermanım tükendi yaz sıcağında gibi. (Sela)
For dag og natt låg di hand tungt på meg, mi livssaft torna ut som i sumarturken. (Sela)
5 Günahımı açıkladım sana, Suçumu gizlemedim. “RAB'be isyanımı itiraf edeceğim” deyince, Günahımı, suçumu bağışladın. (Sela)
Eg kjendest ved mi synd for deg og dulde ikkje mi skuld; eg sagde: «Eg vil sanna mine misgjerningar for Herren.» Og du tok burt mi syndeskuld. (Sela)
6 Bu nedenle her sadık kulun Ulaşılır olduğun zaman sana dua etsin. Engin sular taşsa bile ona erişemez.
Difor skal kvar som er trugen beda til deg den tid du er finnande; sanneleg, um store vatsfløde kjem, til honom skal dei ikkje nå.
7 Sığınağım sensin, Beni sıkıntıdan korur, Çevremi kurtuluş ilahileriyle kuşatırsın. (Sela)
Du er mi gøymsla, du vaktar meg for trengsla, du let fagnadrop um frelsa ljoda ikring meg. (Sela)
8 Eğiteceğim seni, gideceğin yolu göstereceğim, Öğüt vereceğim sana, Gözüm sendedir.
Eg vil læra deg og visa deg den vegen du skal ganga; eg vil gjeva deg råd med mitt auga på deg.
9 At ya da katır gibi anlayışsız olmayın; Onları idare etmek için gem ve dizgin gerekir, Yoksa sana yaklaşmazlar.
Ver ikkje som hest og muldyr som ikkje hev vit: deira prydnad er taum og beisl til å tvinga deim, elles kjem dei ikkje nær til deg.
10 Kötülerin acısı çoktur, Ama RAB'be güvenenleri O'nun sevgisi kuşatır.
Den ugudlege hev mange pinor, men den som lit på Herren, honom kransar han med miskunn.
11 Ey doğru insanlar, sevinç kaynağınız RAB olsun, coşun; Ey yüreği temiz olanlar, Hepiniz sevinç çığlıkları atın!
Gled dykk i Herren og fegnast, de rettferdige, og syng av fagnad, alle de trurøkne i hjarta!

< Mezmurlar 32 >