Mezmurlar 3
1 Davut'un oğlu Avşalom'dan kaçtığı zaman yazdığı mezmur Ya RAB, düşmanlarım ne kadar çoğaldı, Hele bana karşı ayaklananlar!
Ein salme av David, då han flydde for Absalom, son sin. Herre, kor mange mine fiendar er! Mange reiser seg imot meg.
2 Birçoğu benim için: “Tanrı katında ona kurtuluş yok!” diyor. (Sela)
Mange segjer til mi sjæl: «Det finst ikkje frelsa for honom hjå Gud.» (Sela)
3 Ama sen, ya RAB, çevremde kalkansın, Onurum, başımı yukarı kaldıran sensin.
Men du, Herre, er min skjold, mi æra og den som lyfter mitt hovud.
4 RAB'be seslenirim, Yanıtlar beni kutsal dağından. (Sela)
Eg ropar høgt til Herren, og han svarar meg frå sitt heilage fjell. (Sela)
5 Yatar uyurum, Uyanır kalkarım, RAB destektir bana.
Eg lagde meg og sovna; eg vakna upp, for Herren held meg uppe.
6 Korkum yok Çevremi saran binlerce düşmandan.
Eg ottast ikkje for ti tusund av folk, som hev lægra seg imot meg rundt ikring.
7 Ya RAB, kalk, ey Tanrım, kurtar beni! Vur bütün düşmanlarımın çenesine, Kır kötülerin dişlerini.
Statt upp, Herre, frels meg, min Gud! For du hev slege alle mine fiendar på kinni, du hev knasa tennerne på dei ugudlege.
8 Kurtuluş RAB'dedir, Halkının üzerinde olsun bereketin! (Sela)
Herren høyrer frelsa til. Lat di velsigning vera yver ditt folk! (Sela)
