< Mezmurlar 23 >
1 Davut'un mezmuru RAB çobanımdır, Eksiğim olmaz.
Ein salme av David. Herren er min hyrding, det vantar meg ingen ting.
2 Beni yemyeşil çayırlarda yatırır, Sakin suların kıyısına götürür.
Han fører meg til læger på grøne engjar; han leider meg til vatn der eg finn kvila.
3 İçimi tazeler, Adı uğruna bana doğru yollarda öncülük eder.
Han kveikjer mi sjæl, han fører meg på rettferds stigar for sitt namn skuld.
4 Karanlık ölüm vadisinden geçsem bile, Kötülükten korkmam. Çünkü sen benimlesin. Çomağın, değneğin güven verir bana.
Endå um eg gjeng i daudeskuggens dal, so ottast eg ikkje for noko vondt; for du er med meg, din kjepp og din stav dei trøystar meg.
5 Düşmanlarımın önünde bana sofra kurarsın, Başıma yağ sürersin, Kâsem taşıyor.
Du dukar bord åt meg framfor augo på mine fiendar, du salvar mitt hovud med olje; det fløder yver mitt staup.
6 Ömrüm boyunca yalnız iyilik ve sevgi izleyecek beni, Hep RAB'bin evinde oturacağım.
Berre lukka og miskunn skal fylgja meg alle mine livdagar, og eg skal bu i Herrens hus i ævelengd.