Mezmurlar 147
1 RAB'be övgüler sunun! Ne güzel, ne hoş Tanrımız'ı ilahilerle övmek! O'na övgü yaraşır.
Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
2 RAB yeniden kuruyor Yeruşalim'i, Bir araya topluyor İsrail'in sürgünlerini.
Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
3 O kırık kalplileri iyileştirir, Yaralarını sarar.
Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
4 Yıldızların sayısını belirler, Her birini adıyla çağırır.
Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
5 Rabbimiz büyük ve çok güçlüdür, Sınırsızdır anlayışı.
Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
6 RAB mazlumlara yardım eder, Kötüleri yere çalar.
Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
7 RAB'be şükran ezgileri okuyun, Tanrımız'ı lirle, ilahilerle övün.
Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
8 O'dur gökleri bulutlarla kaplayan, Yeryüzüne yağmur sağlayan, Dağlarda ot bitiren.
han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
9 O yiyecek sağlar hayvanlara, Bağrışan kuzgun yavrularına.
Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
10 Ne atın gücünden zevk alır, Ne de insanın yiğitliğinden hoşlanır.
Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
11 RAB kendisinden korkanlardan, Sevgisine umut bağlayanlardan hoşlanır.
Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
12 RAB'bi yücelt, ey Yeruşalim! Tanrın'a övgüler sun, ey Siyon!
Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
13 Çünkü senin kapılarının kol demirlerine güç katar, İçindeki halkı kutsar.
For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
14 Sınırlarını esenlik içinde tutar, Seni en iyi buğdayla doyurur.
Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
15 Yeryüzüne buyruğunu gönderir, Sözü çarçabuk yayılır.
Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
16 Yapağı gibi kar yağdırır, Kırağıyı kül gibi saçar.
Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
17 Aşağıya iri iri dolu savurur, Kim dayanabilir soğuğuna?
Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
18 Buyruk verir, eritir buzları, Rüzgarını estirir, sular akmaya başlar.
Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
19 Sözünü Yakup soyuna, Kurallarını, ilkelerini İsrail'e bildirir.
Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
20 Başka hiçbir ulus için yapmadı bunu, Onlar O'nun ilkelerini bilmezler. RAB'be övgüler sunun!
Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
