Mezmurlar 146

1 RAB'be övgüler sunun! Ey gönlüm, RAB'be övgüler sun.

Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!

2 Yaşadıkça RAB'be övgüler sunacak, Var oldukça Tanrım'a ilahiler söyleyeceğim.

Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.

3 Önderlere, Sizi kurtaramayacak insanlara güvenmeyin.

Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.

4 O son soluğunu verince toprağa döner, O gün tasarıları da biter.

Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.

5 Ne mutlu yardımcısı Yakup'un Tanrısı olan insana, Umudu Tanrısı RAB'de olana!

Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!

6 Yeri göğü, Denizi ve içindeki her şeyi yaratan, Sonsuza dek güvenilir olan,

han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,

7 Ezilenlerin hakkını alan, Açlara yiyecek sağlayan O'dur. RAB tutsakları özgür kılar,

han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.

8 Körlerin gözünü açar, İki büklüm olanları doğrultur, Doğruları sever.

Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,

9 RAB garipleri korur, Öksüze, dul kadına yardım eder, Kötülerin yolunuysa saptırır.

Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.

10 RAB Tanrın sonsuza dek, ey Siyon, Kuşaklar boyunca egemenlik sürecek. RAB'be övgüler sunun!

Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!