Mezmurlar 141

1 Davut'un mezmuru Seni çağırıyorum, ya RAB, yardımıma koş! Sana yakarınca sesime kulak ver!

Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

2 Duam önünde yükselen buhur gibi, El açışım akşam sunusu gibi kabul görsün!

Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

3 Ya RAB, ağzıma bekçi koy, Dudaklarımın kapısını koru!

Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

4 Yüreğim kötülüğe eğilim göstermesin, Suç işleyenlerin fesadına bulaşmayayım; Onların nefis yemeklerini tatmayayım.

Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

5 Doğru insan bana vursa, iyilik sayılır, Azarlasa, başa sürülen yağ gibidir, Başım reddetmez onu. Çünkü duam hep kötülere karşıdır.

Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

6 Önderleri kayalardan aşağı atılınca, Dinleyecekler tatlı sözlerimi.

Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

7 Sabanla sürülüp yarılmış toprak gibi, Saçılmış kemiklerimiz ölüler diyarının ağzına. (Sheol h7585)

Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

8 Ancak gözlerim sende, ey Egemen RAB, Sana sığınıyorum, beni savunmasız bırakma!

For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

9 Koru beni kurdukları tuzaktan, Suç işleyenlerin kapanlarından.

Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

10 Ben güvenlik içinde geçip giderken, Kendi ağlarına düşsün kötüler.

Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!