< Mezmurlar 129 >
1 Hac ilahisi Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar; Şimdi söylesin İsrail:
Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
2 “Gençliğimden beri bana sık sık saldırdılar, Ama yenemediler beni.
mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
3 Çiftçiler saban sürdüler sırtımda, Upuzun iz bıraktılar.”
På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
4 Ama RAB adildir, Kesti kötülerin bağlarını.
Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
5 Siyon'dan nefret eden herkes Utanç içinde geri çekilsin.
Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
6 Damlardaki ota, Büyümeden kuruyan ota dönsünler.
Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
7 Orakçı avucunu, Demetçi kucağını dolduramaz onunla.
slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
8 Yoldan geçenler de, “RAB sizi kutsasın, RAB'bin adıyla sizi kutsarız” demezler.
Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»