< Mezmurlar 118 >

1 RAB'be şükredin, çünkü O iyidir, Sevgisi sonsuzdur.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 “Sonsuzdur sevgisi!” desin İsrail halkı.
Israel segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
3 “Sonsuzdur sevgisi!” desin Harun'un soyu.
Arons hus segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
4 “Sonsuzdur sevgisi!” desin RAB'den korkanlar.
Dei som ottast Herren, segje: «Æveleg varer hans miskunn!»
5 Sıkıntı içinde RAB'be seslendim; Yanıtladı, rahata kavuşturdu beni.
Ut or trengsla ropa eg på Herren, Herren svara meg og førde meg ut i det frie.
6 RAB benden yana, korkmam; İnsan bana ne yapabilir?
Herren er med meg, eg ræddast inkje, kva kann menneskje gjera meg?
7 RAB benden yana, benim yardımcım, Benden nefret edenlerin sonuna zaferle bakacağım.
Herren er med meg og hjelper meg, og eg skal sjå med lyst på deim som hatar meg.
8 RAB'be sığınmak İnsana güvenmekten iyidir.
Det er betre å fly til Herren enn å lita på menneskje.
9 RAB'be sığınmak Soylulara güvenmekten iyidir.
Det er betre å fly til Herren enn å lita på hovdingar.
10 Bütün uluslar beni kuşattı, RAB'bin adıyla püskürttüm onları.
Alle heidningar kringset meg; i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
11 Kuşattılar, sardılar beni, RAB'bin adıyla püskürttüm onları.
Dei kringset, ja, kringrenner meg; i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
12 Arılar gibi sardılar beni, Ama diken ateşi gibi sönüverdiler; RAB'bin adıyla püskürttüm onları.
Dei kringset meg som bior; dei sloknar som eld i klunger, i Herrens namn skal eg hogga deim ned.
13 İtilip kakıldım, düşmek üzereydim, Ama RAB yardım etti bana.
Hardt støytte du meg, at eg skulde falla; men Herren hjelpte meg.
14 RAB gücüm ve ezgimdir, O kurtardı beni.
Min styrke og lovsong er Herren, og han vart meg til frelsa.
15 Sevinç ve zafer çığlıkları Çınlıyor doğruların çadırlarında: “RAB'bin sağ eli güçlü işler yapar!
Rop av fagnad og frelsa er å høyra i tjeldi åt dei rettferdige; Herrens høgre hand gjer storverk.
16 RAB'bin sağ eli üstündür, RAB'bin sağ eli güçlü işler yapar!”
Herrens høgre hand upphøgjer, Herrens høgre hand gjer storverk.
17 Ölmeyecek, yaşayacağım, RAB'bin yaptıklarını duyuracağım.
Eg skal ikkje døy, men liva og fortelja Herrens gjerningar.
18 RAB beni şiddetle yola getirdi, Ama ölüme terk etmedi.
Hardt tukta Herren meg, men til dauden gav han meg ikkje.
19 Açın bana adalet kapılarını, Girip RAB'be şükredeyim.
Lat upp for meg rettferds portar! Eg vil ganga inn gjenom deim, eg vil prisa Herren.
20 İşte budur RAB'bin kapısı! Doğrular girebilir oradan.
Dette er Herrens port, dei rettferdige skal ganga der.
21 Sana şükrederim, çünkü bana yanıt verdin, Kurtarıcım oldun.
Eg takkar deg av di du svara meg og vart meg til frelsa.
22 Yapıcıların reddettiği taş, Köşenin baş taşı oldu.
Den steinen som bygningsmennerne skaut ut, hev vorte ein hyrnestein.
23 RAB'bin işidir bu, Gözümüzde harika bir iş!
Frå Herren er det kome, dette, det er underlegt for våre augo.
24 Bugün RAB'bin yarattığı gündür, Onun için sevinip coşalım!
Dette er dagen som Herren hev gjort, lat oss fegnast og gleda oss no!
25 Ne olur, ya RAB, kurtar bizi, Ne olur, başarılı kıl bizi!
Å Herre, frels då! Å Herre, lat det då lukkast!
26 Kutsansın RAB'bin adıyla gelen! Kutsuyoruz sizi RAB'bin evinden.
Velsigna vere den som kjem i Herrens namn! Me velsignar dykk frå Herrens hus.
27 RAB Tanrı'dır, aydınlattı bizi. İplerle bağlayın bayram kurbanını, İlerleyin sunağın boynuzlarına kadar.
Herren er Gud, og han let det verta ljost for oss. Bitt høgtidsofferet med reip alt inn til horni på altaret!
28 Tanrım sensin, şükrederim sana, Tanrım sensin, yüceltirim seni.
Min Gud er du, og eg vil prisa deg, min Gud, eg vil upphøgja deg.
29 RAB'be şükredin, çünkü O iyidir, Sevgisi sonsuzdur.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!

< Mezmurlar 118 >