< Mezmurlar 108 >
1 Ezgi - Davut'un mezmuru Kararlıyım, ey Tanrı, Bütün varlığımla sana ezgiler, ilahiler söyleyeceğim!
Ein song, ein salme av David. Mitt hjarta er roleg, Gud, eg vil syngja og lovsyngja, ja, det skal mi æra.
2 Uyan, ey lir, ey çenk, Seheri ben uyandırayım!
Vakna, harpa og cither! eg vil vekkja morgonroden.
3 Halkların arasında sana şükürler sunayım, ya RAB, Ulusların arasında seni ilahilerle öveyim.
Eg vil prisa deg millom folki, Herre, eg vil lovsyngja deg millom folkeslagi.
4 Çünkü sevgin göklere erişir, Sadakatin gökyüzüne ulaşır.
For di miskunn er stor yver himmelen, og din truskap til dei høge skyer.
5 Yüceliğini göster göklerin üstünde, ey Tanrı, Görkemin bütün yeryüzünü kaplasın!
Gud, syn deg høg yver himmelen, og di æra yver heile jordi!
6 Kurtar bizi sağ elinle, yardım et, Sevdiklerin özgürlüğe kavuşsun diye!
At dei du elskar må verta frelste, hjelp oss med di høgre hand og bønhøyr oss!
7 Tanrı şöyle konuştu kutsal yerinde: “Şekem'i sevinçle bölüştürecek, Sukkot Vadisi'ni ölçeceğim.
Gud hev tala i sin heilagdom. «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
8 Gilat benimdir, Manaşşe de benim, Efrayim miğferim, Yahuda asam.
Meg høyrer Gilead til, meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
9 Moav yıkanma leğenim, Edom'un üzerine çarığımı fırlatacağım, Filist'e zaferle haykıracağım.”
Moab er mitt vaskefat, på Edom kastar eg skoen min, for Filistarland set eg i med fagnadrop.»
10 Kim beni surlu kente götürecek? Kim bana Edom'a kadar yol gösterecek?
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
11 Ey Tanrı, sen bizi reddetmedin mi? Ordularımıza öncülük etmiyor musun artık?
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar.
12 Yardım et bize düşmana karşı, Çünkü boştur insan yardımı.
Gjev oss hjelp mot fienden! for mannehjelp er fåfengd.
13 Tanrı'yla zafer kazanırız, O çiğner düşmanlarımızı.
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.