Mezmurlar 107
1 RAB'be şükredin, çünkü O iyidir, Sevgisi sonsuzdur.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Böyle desin RAB'bin kurtardıkları, Düşman pençesinden özgür kıldıkları,
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 Doğudan, batıdan, kuzeyden, güneyden, Bütün ülkelerden topladıkları.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 Issız çöllerde dolaştılar, Yerleşecekleri kente giden bir yol bulamadılar.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Aç, susuz, Sefil oldular.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 O zaman sıkıntı içinde RAB'be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 Yerleşecekleri bir kente varıncaya dek, Onlara doğru yolda öncülük etti.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Şükretsinler RAB'be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 Çünkü O susamış canın susuzluğunu giderir, Aç canı iyiliklerle doyurur.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Zincire vurulmuş, acıyla kıvranan tutsaklar, Karanlıkta, zifiri karanlıkta oturmuştu.
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Çünkü Tanrı'nın buyruklarına karşı çıkmışlardı, Küçümsemişlerdi Yüceler Yücesi'nin öğüdünü.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Ağır işlerle hayatı onlara zehir etti, Çöktüler, yardım eden olmadı.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 O zaman sıkıntı içinde RAB'be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden;
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 Çıkardı karanlıktan, zifiri karanlıktan, Kopardı zincirlerini.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Şükretsinler RAB'be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 Çünkü tunç kapıları kırdı, Demir kapı kollarını parçaladı O.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Cezalarını buldu aptallar, Suçları, isyanları yüzünden.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 İğrenir olmuşlardı bütün yemeklerden, Ölümün kapılarına yaklaşmışlardı.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 O zaman sıkıntı içinde RAB'be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 Sözünü gönderip iyileştirdi onları, Kurtardı ölüm çukurundan.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Şükretsinler RAB'be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 Şükran kurbanları sunsunlar Ve sevinç çığlıklarıyla duyursunlar O'nun yaptıklarını!
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Gemilerle denize açılanlar, Okyanuslarda iş yapanlar,
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 RAB'bin işlerini, Derinliklerde yaptığı harikaları gördüler.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 Çünkü O buyurunca şiddetli bir fırtına koptu, Dalgalar şaha kalktı.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 Göklere yükselip diplere indi gemiler, Sıkıntıdan canları burunlarına geldi gemicilerin,
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 Sarhoş gibi sallanıp sendelediler, Ustalıkları işe yaramadı.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 O zaman sıkıntı içinde RAB'be yakardılar, RAB kurtardı onları dertlerinden.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 Fırtınayı limanlığa çevirdi, Yatıştı dalgalar;
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Rahatlayınca sevindiler, Diledikleri limana götürdü RAB onları.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Şükretsinler RAB'be sevgisi için, İnsanlar yararına yaptığı harikalar için!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Yüceltsinler O'nu halk topluluğunda, Övgüler sunsunlar ileri gelenlerin toplantısında.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 Irmakları çöle çevirir, Pınarları kurak toprağa,
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 Verimli toprağı çorak alana, Orada yaşayanların kötülüğü yüzünden.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 Çölü su birikintisine çevirir, Kuru toprağı pınara.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 Açları yerleştirir oraya; Oturacak bir kent kursunlar,
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 Tarlalar ekip bağlar diksinler, Bol ürün alsınlar diye.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 RAB'bin kutsamasıyla, Çoğaldılar alabildiğine, Eksiltmedi hayvanlarını.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Sonra azaldılar, alçaldılar, Baskı, sıkıntı ve acı yüzünden.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 RAB rezalet saçtı soylular üzerine, Yolu izi belirsiz bir çölde dolaştırdı onları.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Ama yoksulu sefaletten kurtardı, Davar sürüsü gibi çoğalttı ailelerini.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 Doğru insanlar görüp sevinecek, Kötülerse ağzını kapayacak.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Aklı olan bunları göz önünde tutsun, RAB'bin sevgisini dikkate alsın.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
