Mezmurlar 106
1 Övgüler sunun, RAB'be! RAB'be şükredin, çünkü O iyidir, Sevgisi sonsuzdur.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 RAB'bin büyük işlerini kim anlatabilir, Kim O'na yeterince övgü sunabilir?
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 Ne mutlu adalete uyanlara, Sürekli doğru olanı yapanlara!
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 Ya RAB, halkına lütfettiğinde anımsa beni, Onları kurtardığında ilgilen benimle.
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 Öyle ki, seçtiklerinin gönencini göreyim, Ulusunun sevincini, Kendi halkının kıvancını paylaşayım.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 Atalarımız gibi biz de günah işledik, Suç işledik, kötülük ettik.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Atalarımız Mısır'dayken Yaptığın harikaları anlamadı, Çok kez gösterdiğin sevgiyi anımsamadı, Denizde, Kamış Denizi'nde başkaldırdılar.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Buna karşın RAB gücünü göstermek için, Adı uğruna kurtardı onları.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 Kamış Denizi'ni azarladı, kurudu deniz, Yürüdüler enginde O'nun öncülüğünde, Çölde yürür gibi.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 Kendilerinden nefret edenlerin elinden aldı onları, Düşmanlarının pençesinden kurtardı.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 Sular yuttu hasımlarını, Hiçbiri kurtulmadı.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 O zaman atalarımız O'nun sözlerine inandılar, Ezgiler söyleyerek O'nu övdüler.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 Ne var ki, RAB'bin yaptıklarını çabucak unuttular, Öğüt vermesini beklemediler.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 Özlemle kıvrandılar çölde, Tanrı'yı denediler ıssız yerlerde.
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 Tanrı onlara istediklerini verdi, Ama üzerlerine yıpratıcı bir hastalık gönderdi.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 Onlar ordugahlarında Musa'yı, RAB'bin kutsal kulu Harun'u kıskanınca,
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 Yer yarıldı ve Datan'ı yuttu, Aviram'la yandaşlarının üzerine kapandı.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 Ateş kavurdu onları izleyenleri, Alev yaktı kötüleri.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 Bir buzağı heykeli yaptılar Horev'de, Dökme bir puta tapındılar.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 Tanrı'nın yüceliğini, Ot yiyen öküz putuna değiştirdiler.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 Unuttular kendilerini kurtaran Tanrı'yı, Mısır'da yaptığı büyük işleri,
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 Ham ülkesinde yarattığı harikaları, Kamış Denizi kıyısında yaptığı müthiş işleri.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 Bu yüzden onları yok edeceğini söyledi Tanrı, Ama seçkin kulu Musa O'nun önündeki gedikte durarak, Yok edici öfkesinden vazgeçirdi O'nu.
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 Ardından hor gördüler güzelim ülkeyi, Tanrı'nın verdiği söze inanmadılar.
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 Çadırlarında söylendiler, Dinlemediler RAB'bin sesini.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 Bu yüzden RAB elini kaldırdı Ve çölde onları yere sereceğine, Soylarını ulusların arasına saçacağına, Onları öteki ülkelere dağıtacağına ant içti.
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 Sonra Baal-Peor'a bel bağladılar, Ölülere sunulan kurbanları yediler.
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 Öfkelendirdiler RAB'bi yaptıklarıyla, Salgın hastalık çıktı aralarında.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 Ama Pinehas kalkıp araya girdi, Felaketi önledi.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 Bu doğruluk sayıldı ona, Kuşaklar boyu, sonsuza dek sürecek bu.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 Yine RAB'bi öfkelendirdiler Meriva suları yanında, Musa'nın başına dert açıldı onlar yüzünden;
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 Çünkü onu sinirlendirdiler, O da düşünmeden konuştu.
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 RAB'bin onlara buyurduğu gibi Yok etmediler halkları,
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 Tersine öteki uluslara karıştılar, Onların törelerini öğrendiler.
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 Putlarına taptılar, Bu da onlara tuzak oldu.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 Oğullarını, kızlarını Cinlere kurban ettiler.
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 Kenan putlarına kurban olsun diye Oğullarının, kızlarının kanını, Suçsuzların kanını döktüler; Ülke onların kanıyla kirlendi.
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 Böylece yaptıklarıyla kirli sayıldılar, Vefasız duruma düştüler töreleriyle.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 RAB'bin öfkesi parladı halkına karşı, Tiksindi kendi halkından.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 Onları ulusların eline teslim etti. Onlardan nefret edenler onlara egemen oldu.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 Düşmanları onları ezdi, Boyun eğdirdi hepsine.
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 RAB onları birçok kez kurtardı, Ama akılları fikirleri başkaldırmaktaydı Ve alçaltıldılar suçları yüzünden.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 RAB yine de ilgilendi sıkıntılarıyla Yakarışlarını duyunca.
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 Antlaşmasını anımsadı onlar uğruna, Eşsiz sevgisinden ötürü vazgeçti yapacaklarından.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 Merhamet koydu onları tutsak alanların yüreğine.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 Kurtar bizi, ey Tanrımız RAB, Topla bizi ulusların arasından. Kutsal adına şükredelim, Yüceliğinle övünelim.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 Öncesizlikten sonsuza dek, İsrail'in Tanrısı RAB'be övgüler olsun! Bütün halk, “Amin!” desin. RAB'be övgüler olsun!
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
