< Süleyman'In Özdeyişleri 9 >
1 Bilgelik kendi evini yaptı, Yedi direğini yonttu.
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 Hayvanlarını kesti, Şarabını hazırlayıp sofrasını kurdu.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 Kentin en yüksek noktalarına gönderdiği Hizmetçileri aracılığıyla herkesi çağırıyor:
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 “Kim safsa buraya gelsin” diyor. Sağduyudan yoksun olanlara da, “Gelin, yiyeceklerimi yiyin, Hazırladığım şaraptan için” diyor.
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 “Saflığı bırakın da yaşayın, Aklın yolunu izleyin.
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 “Alaycıyı paylayan aşağılanmayı hak eder, Kötü kişiyi azarlayan hakarete uğrar.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 Alaycıyı azarlama, yoksa senden nefret eder. Bilge kişiyi azarlarsan, seni sever.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Bilge kişiyi eğitirsen Daha bilge olur, Doğru kişiye öğretirsen bilgisini artırır.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 RAB korkusudur bilgeliğin temeli. Akıl Kutsal Olan'ı tanımaktır.
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 Benim sayemde günlerin çoğalacak, Ömrüne yıllar katılacak.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 Bilgeysen, bilgeliğinin yararı sanadır, Alaycı olursan acısını yalnız sen çekersin.”
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 Akılsız kadın yaygaracı Ve saftır, hiçbir şey bilmez.
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 Evinin kapısında, Kentin en yüksek yerinde bir iskemleye oturur; Yoldan geçenleri, Kendi yollarından gidenleri çağırmak için,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 “Kim safsa buraya gelsin” der. Sağduyudan yoksun olanlara da,
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 “Çalıntı su tatlı, Gizlice yenen yemek lezzetlidir” der.
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
18 Ne var ki, evine girenler ölüme gittiklerini, Ona konuk olanlar Ölüler diyarının dibine indiklerini bilmezler. (Sheol )
Og han veit’kje at der bur daudingar, at hennar gjester er i helheims djup. (Sheol )