Süleyman'In Özdeyişleri 8
1 Bilgelik çağırıyor, Akıl sesini yükseltiyor.
Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!
2 Yol kenarındaki tepelerin başında, Yolların birleştiği yerde duruyor o.
Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,
3 Kentin girişinde, kapıların yanında, Sesini yükseltiyor:
attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:
4 “Ey insanlar, size sesleniyorum, Çağrım insan soyunadır!
«Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.
5 Ey bön kişiler, ihtiyatlı olmayı öğrenin; Sağduyulu olmayı öğrenin, ey akılsızlar!
Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!
6 Söylediğim yetkin sözleri dinleyin, Ağzımı doğruları söylemek için açarım.
Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;
7 Ağzım gerçeği duyurur, Çünkü dudaklarım kötülükten iğrenir.
ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.
8 Ağzımdan çıkan her söz doğrudur, Yoktur eğri ya da sapık olanı.
Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.
9 Apaçıktır hepsi anlayana, Bilgiye erişen, doğruluğunu bilir onların.
Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.
10 Gümüş yerine terbiyeyi, Saf altın yerine bilgiyi edinin.
Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!
11 Çünkü bilgelik mücevherden değerlidir, Dilediğin hiçbir şey onunla kıyaslanamaz.
For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.
12 Ben bilgelik olarak ihtiyatı kendime konut edindim. Bilgi ve sağgörü bendedir.
Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.
13 RAB'den korkmak kötülükten nefret etmek demektir. Kibirden, küstahlıktan, Kötü yoldan, sapık ağızdan nefret ederim.
Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.
14 Öğüt ve sağlam karar bana özgüdür. Akıl ve güç kaynağı benim.
Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.
15 Krallar sayemde egemenlik sürer, Hükümdarlar adil kurallar koyar.
Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.
16 Önderler, adaletle yöneten soylular Sayemde yönetirler.
Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.
17 Beni sevenleri ben de severim, Gayretle arayan beni bulur.
Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.
18 Zenginlik ve onur, Kalıcı değerler ve bolluk bendedir.
Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.
19 Meyvem altından, saf altından, Ürünüm seçme gümüşten daha iyidir.
Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.
20 Doğruluk yolunda, Adaletin izinden yürürüm.
Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,
21 Böylelikle, beni sevenleri servet sahibi yapar, Hazinelerini doldururum.
For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.
22 RAB yaratma işine başladığında İlk beni yarattı,
Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.
23 Dünya var olmadan önce, Ta başlangıçta, öncesizlikte yerimi aldım.
Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.
24 Enginler yokken, Suları bol pınarlar yokken doğdum ben.
Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,
25 Dağlar daha oluşmadan, Tepeler belirmeden, RAB dünyayı, kırları Ve dünyadaki toprağın zerresini yaratmadan doğdum.
fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,
fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.
27 RAB gökleri yerine koyduğunda oradaydım, Engin denizleri ufukla çevirdiğinde,
Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.
28 Bulutları oluşturduğunda, Denizin kaynaklarını güçlendirdiğinde,
Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,
29 Sular buyruğundan öte geçmesinler diye Denize sınır çizdiğinde, Dünyanın temellerini pekiştirdiğinde,
då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,
30 Baş mimar olarak O'nun yanındaydım. Gün be gün sevinçle dolup taştım, Huzurunda hep coştum.
då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.
31 O'nun dünyası mutluluğum, İnsanları sevincimdi.
Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.
32 Çocuklarım, şimdi beni dinleyin: Yolumu izleyenlere ne mutlu!
Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.
33 Uyarılarımı dinleyin ve bilge kişiler olun, Görmezlikten gelmeyin onları.
Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!
34 Beni dinleyen, Her gün kapımı gözleyen, Kapımın eşiğinden ayrılmayan kişiye ne mutlu!
Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.
35 Çünkü beni bulan yaşam bulur Ve RAB'bin beğenisini kazanır.
For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.
36 Beni gözardı edense kendine zarar verir, Benden nefret eden, ölümü seviyor demektir.”
Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»
