< Süleyman'In Özdeyişleri 7 >

1 Oğlum, sözlerimi yerine getir, Aklında tut buyruklarımı.
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Buyruklarımı yerine getir ki, yaşayasın. Öğrettiklerimi gözünün bebeği gibi koru.
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Onları yüzük gibi parmaklarına geçir, Yüreğinin levhasına yaz.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Bilgeliğe, “Sen kızkardeşimsin”, Akla, “Akrabamsın” de.
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 Zina eden kadından, Yaltaklanan ahlaksız kadından seni koruyacak olan bunlardır.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 Evimin penceresinden, Kafesin ardından dışarıyı seyrederken,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 Bir sürü toy gencin arasında, Sağduyudan yoksun bir delikanlı çarptı gözüme.
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 Akşamüzeri, alaca karanlıkta, Akşam karanlığı çökerken, O kadının oturduğu sokağa saptığını, Onun evine yöneldiğini gördüm.
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 Derken kadın onu karşıladı, Fahişe kılığıyla sinsice.
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 Yaygaracı, dik başlı biriydi kadın. Bir an bile durmaz evde.
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 Kâh sokakta, kâh meydanlardadır. Sokak başlarında pusuya yatar.
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 Delikanlıyı tutup öptü, Yüzü kızarmadan ona şöyle dedi:
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 “Esenlik kurbanlarımı kesmek zorundaydım, Adak sözümü bugün yerine getirdim.
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Bunun için seni karşılamaya, seni aramaya çıktım, İşte buldum seni!
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 Döşeğime Mısır ipliğinden dokunmuş Renkli örtüler serdim.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 Yatağıma mür, öd Ve tarçın serptim.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Haydi gel, sabaha dek doya doya sevişelim, Aşktan zevk alalım.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 Kocam evde değil, Uzun bir yolculuğa çıktı.
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 Yanına para torbasını aldı, Dolunaydan önce eve dönmeyecek.”
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 Onu bir sürü çekici sözlerle baştan çıkardı, Tatlı diliyle peşinden sürükledi.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 Kesimevine götürülen öküz gibi Hemen izledi onu delikanlı; Tuzağa düşen geyik gibi,
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 Ciğerini bir ok delene kadar; Kapana koşan bir kuş gibi, Bunun yaşamına mal olacağını bilmeden.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Çocuklarım, şimdi dinleyin beni, Kulak verin söylediklerime,
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Sakın o kadına gönül vermeyin, Onun yolundan gitmeyin.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 Yere serdiği bir sürü kurbanı var, Öldürdüğü kişilerin sayısı pek çok.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
27 Ölüler diyarına giden yoldur onun evi, Ölüm odalarına götürür. (Sheol h7585)
Hennar hus er vegar til helheim, dei gjeng ned til daudens kot. (Sheol h7585)

< Süleyman'In Özdeyişleri 7 >